De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Coronaviruset har for alvor fått utslag i finansmarkedene. Aksjekursene og de lange rentene har falt kraftig. Mange er bekymret for en global resesjon. Hva kan de makroøkonomiske modellene fortelle om effektene av viruset og hvordan myndighetene bør respondere?
På denne tiden i fjor var strømprisene i Norge uvanlig høye. Nå er situasjonen fullstendig snudd på hodet. Mye regn og vind har gitt høy kraftproduksjon i Norden, samtidig som det milde været har ført til en klar reduksjon i strømforbruket. Innlegget drøfter utviklingen i strømprisene og virkningene på norsk økonomi i tiden fremover.
Denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Dette var i tråd med markedsforventningene. Det mest interessante var derfor at dette var den første rentebeslutningen som ble fattet av Norges Banks nye «komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Hva betyr den nye komiteen for norsk pengepolitikk?
2010-tallet var preget av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Flere av utviklingstrekkene antas likevel å speile langsiktige trender som strekker seg inn i det nye tiåret: lav BNP- vekst, lav inflasjon og lave nominelle renter. Kommer noen av disse trendene til å brytes det neste tiåret?
Gullprisen har den senere tid steget til det høyeste nivået siden 2013. Selv om prisen fikk et ekstra løft i forbindelse med uroen i Midtøsten, har det edle metallet økt med godt over 20 prosent i nominell verdi siden samme tid i fjor. Gull betraktes ofte som en «trygg havn» i perioder med finansiell uro. Hva har gitt gull en slik status, er gull egentlig dette og hva driver prisene?
Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet, virker denne å avta i 2020. Inflasjonen er nær inflasjonsmålet på 2 prosent og styringsrenten vil trolig forbli uendret i tiden fremover. Dette innlegget drøfter de makroøkonomiske forholdene og utsiktene for norsk økonomi i 2020.
Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia har ført til et hopp i råoljeprisene. Risikopremien har økt og kan gi langtidseffekter i oljemarkedene, selv om produksjonen gradvis normaliseres. Skiferoljerevolusjonen i Nord- Amerika har gjort oljetilbudet mer elastisk og bidrar sammen med lave rentenivåer til at økte oljepriser trolig har mindre negative effekter på verdensøkonomien enn det man har sett historisk.
Til uken skal en rekke sentralbanker ha rentemøter. Størst oppmerksomhet her hjemme vil vies Norges Bank, som er ventet å heve styringsrenten fra 1 til 1,25 prosent. Dette innlegget drøfter utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og konsekvensene for renteutviklingen.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1 prosent på rentemøtet 9 mai, men signaliserte samtidig at denne mest sannsynlig vil bli satt opp i juni. Det er flere årsaker til at rentenivået i Norge kryper oppover. Inflasjonen er høy Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) har ligget høyere enn Norges Banks… Read more »