De siste dagene har man sett en kraftig renteoppgang i obligasjonsmarkedene. Både de norske og amerikanske rentene på statsobligasjoner med 10 års løpetid har skutt i været. Hvordan skal man tolke denne utviklingen? Dette innlegget drøfter hva som ligger bak renteoppgangen og hva som kan skje fremover.
Etter at årsveksten i konsumprisindeksen har ligget klart under Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent gjennom 2020, hoppet inflasjonen til 2,5 prosent i januar. Her bidro en kraftig økning i strømprisene. Kan ettervirkningene av koronapandemien gi høyere inflasjon fremover?
Norges Bank har lagt frem årets siste Pengepolitiske Rapport og holdt styringsrenten uendret på null prosent. Til tross for en ny smittebølge og tiltak som bremser aktiviteten i Norge og internasjonalt, ventes den økonomiske veksten å tilta markert neste år. Prognosene innebærer en raskere renteoppgang enn anslått i september. Innlegget drøfter de nye utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Hvordan man forstår begrepet full sysselsetting kan ha stor betydning for utformingen av penge- og finanspolitikk. I forbindelse med omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmålstyring i USA, endret Federal Reserve beskrivelsen av hvordan man betrakter press på arbeidsmarkedet. Innlegget ser nærmere på problemstillingen i lys av to alternative makroøkonomiske rammeverk.
Denne uken publiserte Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport, samtidig som styringsrenten ble holdt uforandret på null prosent. Norsk økonomi er fortsatt inne i en dyp lavkonjunktur og sentralbanken venter lave renter en god stund fremover. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Pengemengdeveksten i en rekke land har økt kraftig de siste månedene. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom vekst i pengemengde og inflasjon. De seneste tiårene har likevel utviklingen i monetære aggregater fått stadig mindre oppmerksomhet. Dette innlegget ser nærmere på årsakene til dette og hva den historisk høye pengemengdeveksten kan bety for inflasjonen fremover.
Er inflasjonen i Norge høy eller lav? Selv under normale omstendigheter er det vanskelig å måle den generelle prisveksten helt presist. Koronapandemien har økt disse måleproblemene. Dette skjer både ved at prisene på tjenester blir utilgjengelige, men også ved at pandemien har utløst brå og store omveltninger i forbruksmønsteret.
Etter langvarig oppgang fra slutten av 1990-tallet og frem til sommeren 2017 har realboligprisene i Norge ligget på et historisk høyt nivå. Med det største tilbakeslaget i norsk økonomi i fredstid, er det grunn til å spørre om man står ovenfor en større korreksjon i boligmarkedet. Innlegget drøfter utsiktene for boligprisene.
Norges Bank har redusert styringsrenten til et historisk bunnivå på 0,0 prosent. Det er ventet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi og klart høyere inflasjon på kort sikt. Innlegget drøfter bakgrunnen for nullrentepolitikken, konsekvensene for norsk økonomi og om Norges Bank kan ta i bruk nye virkemidler i pengepolitikken.