Forsvarsutgifter og norsk økonomi
Fredag presenterte regjeringen den nye langtidsplanen for Forsvaret. Innlegget ser nærmere på forsvarsutgiftenes betydning for norsk økonomi fremover.
Fredag presenterte regjeringen den nye langtidsplanen for Forsvaret. Innlegget ser nærmere på forsvarsutgiftenes betydning for norsk økonomi fremover.
Regjeringen vil foreslå å gradvis heve pensjonsalderen i Norge. Innlegget drøfter hvorfor pensjonsreformer må håndtere de realøkonomiske effektene av befolkningsaldringen.
Innlegget drøfter regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, med særlig søkelys på bruken av oljepenger og skattepolitikken.
Ifølge et Norges Bank Staff Memo, kan man ved kostnadssjokk og valutakurssjokk oppnå høyere velferd dersom pengepolitikken og finanspolitikken trekker i hver sin retning. Innlegget ser nærmere på argumentene og drøfter når finanspolitikken bør støtte eller motvirke pengepolitikken.
De siste årene har det vært et tilbakevendende drama: USA risikerer å ikke heve gjeldstaket innen fristen. Innlegget ser nærmere på utviklingen i amerikansk statsgjeld og hvorfor ordningen med et gjeldstak burde avvikles.
Innlegget kommenterer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Med stort press i økonomien ønsker regjeringen å føre en stram finanspolitikk, men i praksis fremstår statsbudsjettet for 2023 ganske nøytralt. Innføringen av grunnrenteskatt er fornuftig, men burde vært del av en helhetlig skattereform der man reduserer det totale velferdstapet knyttet til finansieringen av offentlig sektor.
I den offentlige debatten har det blitt hevdet at skatteøkninger er et bedre alternativ enn renteoppgang for å hindre inflasjonspress. Dette innlegget argumenterer for at det er motsatt. I den grad finanspolitikken skal dempe presset på renten, vil det være mer effektivt å kutte offentlige utgifter.
Det er for tiden et stramt arbeidsmarked i Norge, samtidig som inflasjonen og renten er på vei opp. Regjeringen har lagt frem forslag til krisetiltak som øker de offentlige utgiftene. Innlegget drøfter samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og effektene av ulike politikkombinasjoner.
I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?