Norge mot rentestrømmen

Til uken skal en rekke sentralbanker ha rentemøter. Størst oppmerksomhet her hjemme vil vies Norges Bank, som er ventet å heve styringsrenten fra 1 til 1,25 prosent. Dette innlegget drøfter utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og konsekvensene for renteutviklingen.   

Federal Reserve (Fed) i USA, Bank of England og Bank of Japan skal alle komme med rentebeslutninger neste uke. Selv om det er ventet at signalrentene holdes uendret, spekuleres det i om Fed vil signalisere vilje til å reversere noen av de siste økningene hvis dataene kommer inn på den svake siden fremover. Nylig overrasket Australia med et rentekutt.

Det internasjonale bakteppe

De siste nøkkeltallene fra verdens største økonomi har vært blandet. Selv om arbeidsledigheten i USA er rekordlav, har sysselsettingsveksten avtatt og prisveksten er nær inflasjonsmålet. Privat konsum, som utgjør nesten 70 prosent av amerikansk BNP, overrasket på oppsiden i mai, men forbrukertilliten faller. Den pågående handelskonflikten skaper usikkerhet for næringslivet, som kan skade investeringsviljen. ISM-indeksen for industrien har avtatt fra et høyt nivå det siste året, men ligger fortsatt over 50, som betegner vippepunktet mellom fremtidig vekst og tilbakegang.

Uklarhet rundt fremtidig markedstilgang gjelder i større grad for britiske eksport- og importkonkurrerende virksomheter. Lederstriden til toriene gjør Brexit-prosessen enda vanskeligere å spå. Statistikk fra Storbritannia indikerer at veksten for tiden er lav, selv om arbeidsledigheten er den laveste på over 40 år.

Bedrifter vil typisk velge den kombinasjonen av arbeidskraft og realkapital som minimerer kostnadene for et gitt produksjonsnivå. Noen britiske økonomer tror usikkerhet rundt Brexit har fått flere virksomheter til å substituere realkapital med arbeidskraft, siden det er billigere å kvitte seg med ansatte enn å reversere store investeringsbeslutninger. Andre fremhever at arbeidsledigheten er en tilbakeskuende variabel.

Bank of England er ventet å holde styringsrenten uendret i juni. Samtidig har flere medlemmer av den pengepolitiske komiteen uttalt at renteøkninger vil være påkrevd de neste årene. Ser man på markedsaktørenes mellomlangsiktige inflasjonsforventninger, målt ved 5- års «inflation linked swaps» ligger disse klart høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Skulle det bli en hard- Brexit vil et svekket pund og lavere trendvekst (fra mindre handel) kunne gi stagflasjonstendenser (økt inflasjon og mindre vekst).

Selv om det ikke er rentemøte i den Europeiske Sentralbanken (ESB) i uken som kommer, får det oppmerksomhet at veksten i eurosonen er svak og markedsaktørenes inflasjonsforventninger, slik disse utledes fra obligasjonsmarkedene, har falt i det siste.

Norges Banks balanseøvelse

Det er for tiden solid vekst i norsk økonomi, understøttet av større oljeinvesteringer, en svak kronekurs som stimulerer nettoeksporten og lav arbeidsledighet som gir reallønns- og konsumvekst. I tillegg har regjeringen økt oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett. Med et strammere arbeidsmarked og en inflasjon som overskyter inflasjonsmålet på 2 prosent, har Norges Bank satt opp styringsrenten i to trinn fra 0,5 til 1 prosent siden september i fjor.

Figur 1: Arbeidsledighet (AKU) og kjerneinflasjon (KPI-JAE).
Prosent av arbeidsstyrken og prosentvis årsvekst. Kilde: SSB.

Selv om et svakere bilde ute, særlig drevet av fallende vekst i eurosonen og global handelsuro, utgjør en nedsiderisiko for norsk økonomi, kan også råoljeprisene bli høyere enn ventet, som følge av geopolitisk usikkerhet, jf. konflikten mellom USA og Iran.

For å stabilisere norsk økonomi og sikre inflasjonsmålet, må Norges Bank avveie de ulike risikofaktorene. Behovet for å ta foten fra gasspedalen i en tidlig høykonjunktur, må veies mot faren for bråbrems.

På den ene siden viser modellene at en renteøkning først har full effekt på ressursutnyttelsen i økonomien og inflasjonen etter 2-3 år. Å vente for lenge, kan skape press i økonomien og tvinge frem større økninger senere, hvilket vil gi unødvendig ustabilitet i produksjon og sysselsetting. På den andre siden kan selv små renteøkninger ha stor effekt. 95 prosent av boliglånene har flytende rente, samtidig som gjeldsbelastningen har blitt rekordhøy etter mange år med sterk boligprisvekst. Dermed kan det private konsumet vise seg å være mer rentefølsomt enn tidligere. Kombinasjonen av synkende renteforventninger ute og strammere norsk pengepolitikk kan dessuten få kronekursen, som frem til nå har vært svak, til å styrke seg fremover.

Det største usikkerhetsmomentet i forkant av torsdagens rentemøte og fremleggelse av ny Pengepolitisk Rapport er hvordan sentralbanken vil veie de innenlandske vekstimpulsene, som for tiden er sterke, mot den globale motvinden, som virker å ha tiltatt. Rentene i Norge skal opp. Spørsmålet er bare om Norges Bank holder seg til rentebanen fra mars.

Arkiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.