Gullprisen har den senere tid steget til det høyeste nivået siden 2013. Selv om prisen fikk et ekstra løft i forbindelse med uroen i Midtøsten, har det edle metallet økt med godt over 20 prosent i nominell verdi siden samme tid i fjor. Gull betraktes ofte som en «trygg havn» i perioder med finansiell uro. Hva har gitt gull en slik status, er gull egentlig dette og hva driver prisene?
I perioder med stor usikkerhet er det noen investeringsobjekter som historisk har fungert som «trygge havner» for investorene. Blant disse inngår statsobligasjoner i store land med dype og likvide markeder, som USA og Tyskland, noen valutaer, som amerikanske dollar, japanske yen og sveitsiske franc, men også råvaren gull.
Gull, inflasjon og tradisjon
Over tid har pengevesenet gått fra det konkrete, som gull- og sølvmynter, til det mer abstrakte i form av elektroniske kontopenger. Etter at de siste fragmentene av gullstandarden forsvant med kollapsen i Bretton Woods- systemet i 1971, har gullet ingen rolle i moderne pengepolitikk. Noen tror imidlertid at gull er en god hedge mot inflasjon og valutakurssvingninger. Dette har historisk vist seg å være tvilsomt, men kan likevel forklare hvorfor enkelte investorer søker etter svunne tiders stabilitet i perioder med høy volatilitet.
Når USAs daværende sentralbanksjef Ben Bernanke ble spurt om hvorfor USA holder gullreserver og ikke diamanter, svarte han: «det er tradisjon».
Figur 1 viser spottprisen på gull deflatert med den amerikanske konsumprisindeksen for perioden april 1968 til november 2019. Som det fremkommer er det riktig at realprisene på gull økte klart når inflasjonen i USA toppet i 1974 og ved inngangen til 1980-tallet. I de 20 årene som fulgte, klarte likevel ikke gullprisen å holde følge med konsumprisene – til tross for at inflasjonen i denne perioden falt til et ganske lavt og stabilt nivå. Deretter fikk man en spekulasjonsdrevet boble i gullprisene tidlig på 2010-tallet, som ble etterfulgt av store prisfall mot slutten av 2012. Utover fjoråret begynte de reelle gullprisene igjen å stige noe.
Index. Mnd. data. April 1968-November 2019. Kilde: FRED (St.Louis Fed).
Gullpris og valutakursrisiko
Som mange andre råvarer handles gull primært i amerikanske dollar. Gullkjøp er en dårlig strategi for å sikre seg mot valutakurssvingninger. I 1980, når gullprisene toppet i reelle termer, ble f.eks. en dollar handlet for 200 japanske yen, mens vekslingskursen hadde falt til 110 yen per US dollar 25 år senere. Siden gullprisen i nominelle dollar var den samme i 1980 og 2005, ville det å sitte på gull ikke ha bidratt noe til å sikre investorene mot et fall i dollarkursen i denne perioden.
Det finnes bedre måter å sikre seg mot inflasjons- og valutakursrisiko enn å plassere midler i gull. I mange store valutaer kan man kjøpe inflasjonsindekserte statsobligasjoner, mens investorene kan eliminere kursbevegelser ved å handle futures-kontrakter i valuta.
Gull som spekulasjonsobjekt
Til tross for at det å kjøpe gull ikke er en hensiktsmessig hedgingstrategi for å håndtere inflasjons- og valutakursrisiko, kan det likevel vise seg å være en god investering – hvis man er heldig med timingen. Kombinasjonen av økte gullpriser og en sterk dollarkurs gjør at norske investorer som har sittet på gull har hatt en høy avkastning de siste årene. Gull er imidlertid et risikofylt og volatilt investeringsobjekt.
Gull er også et ganske likvid plasseringsalternativ som kan inngå i en veldiversifisert portefølje, sammen med aksjer, obligasjoner og andre aktivaklasser. I motsetning til f.eks. aksjer, gjenspeiler gullprisen ingen underliggende kontantstrøm – som utbytte. Derfor er det umulig å estimere en «fundamental verdi». Ved utgangen av dette tiåret kan gullprisen ha steget til 2.500 dollar per troy ounce, eller falt til 500.
Så hvorfor stiger gullprisen?
Man kan betrakte gullprisen som bestående av to komponenter: utvinningskostnader og en knapphetskostnad. Gullprisen er vanligvis betydelig større enn utvinningskostnadene, slik at prismekanismen sørger for en rasjonering av etterspørselen. Siden det totale tilbudet av gull i verden er gitt, kan man forvente at prisen stiger etter hvert som ressursene utvinnes. Ifølge Hotelling- teorien, som ble forklart i et tidligere innlegg fra 2016, vil gullprisen over tid stige med en årlig rate lik realrenten, hvis aktørene har rasjonelle forventninger.
Når realrenten faller, blir det mer lønnsomt å hamstre gull (fordi avkastningen på alternative plasseringer synker), hvilket presser opp gullprisene på kort sikt. Dette demper igjen behovet for fremtidig prisoppgang, for gitte preferanser og utvinningsteknologi.
Dollar og prosent. Daglige data. 2010-2020. Kilde: FRED (St.Louis Fed).
Figur 2 viser utviklingen i nominell gullpris og 10-års statsobligasjonsrente i USA de siste ti årene. Fordi inflasjonen er rigid på kort sikt, gir dette også et bilde av reelle gullpriser og realrente. Som illustrert kan det siste års fall i de lange rentene, knyttet til bl.a. lavere vekstforventninger og politisk usikkerhet (Brexit og handelskrig), trolig bidra til å forklare noe av stigningen i gullprisene. Iran-konflikten virker å ha gitt et ytterligere (midlertidig?) løft i gullprisen.