At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Siden fremleggelsen av forrige Pengepolitiske Rapport, har inflasjonen vært betydelig høyere enn anslått, samtidig ser man tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Innlegget drøfter de nye utsiktene for pengepolitikken.
Innlegget forklarer hvorfor omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmål i USA for et par år tilbake skulle tilsi enda kraftigere renteøkninger og hvorfor Fed nå virker å feie denne endringen under teppe.
Norges Bank hevet denne uken styringsrenten fra 0,75 til 1,25 prosent, samtidig som rentebanen ble oppjustert, slik at denne indikerer en styringsrente på minst 3 prosent neste sommer. Innlegget diskuterer utsiktene for pengepolitikken.
Norges Banks forventningsundersøkelse viser at inflasjonsforventningene i Norge kan være på vei opp. Hvor stor vekt skal man legge på slike undersøkelser og hvilken betydning har det at forventningene til fremtidig inflasjon stiger?
Norges Bank har hevet styringsrenten til 0,75 prosent. Samtidig er rentebanen oppjustert betydelig. Sentralbankens analyser tilsier at styringsrenten må øke mer enn det som nå ligger i rentebanen. Innlegget argumenterer for at usikkerhet rundt effekten av høyere renteforventninger gjør at Norges Bank velger å suksessivt løfte renteprognosen.
Denne uken hevet Federal Reserve styringsrenten i USA. Økningen på en kvart prosentenhet til intervallet 0,25- 0,5 prosent, skjer i en situasjon der konsumprisene har økt med 7,9 prosent det siste året og arbeidsledigheten er 3,8 prosent av arbeidsstyrken.
Den senere tid har det vært en økende bekymring for stagflasjon, som innebærer at inflasjonen øker samtidig som aktiviteten i økonomien faller. Hvordan bør en sentralbank reagere på et slikt kostnadssjokk?
Norges Bank har lagt frem årets andre Pengepolitiske rapport. Dersom den økonomiske utviklingen omtrent blir som forventet, vil styringsrenten settes opp fra null prosent i september. Deretter vil denne gradvis normaliseres. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter utsiktene for pengepolitikken.