Når selskapet SpaceX ble introdusert på Nasdaq-børsen, og aksjen for første gang ble tilgjengelig for allmenheten, var dette den største Initial Public Offering (IPO) i historien. Kursen steg 19 prosent på første handledag, i det investorene kastet seg over selskapet som i fjor tapte nær 5 milliarder dollar og lover å frakte deg til planeten Mars.
I en emisjon der prisen blir fastsett på forhånd, er det grunn til å forvente noe underprising. Det skyldes at det er en tidsdifferanse mellom når prisen blir fastsatt og når tegneperioden starter. I mellomtiden kan det skje ting i markedet som har betydning for selskapet. Et salg som ikke ble fulltegnet, ville betraktes som mislykket for tilretteleggerne. Også selskapet har insentiver til å underprise for å oppnå høy startavkastning, med goodwill i markedet og positiv nyhetsomtale[1].
SpaceX prises nå til godt over to tusen milliarder dollar, som gjør selskapet til det syvende mest verdsatte i verden – bak andre teknologiaktører som Nvidia, Alphabet, Apple, Microsoft og Amazon[2].
Selv om SpaceX har hatt suksess med sine gjenbrukbare raketter og satellittnettverket Starlink, er deler av porteføljen basert på mer svulstige prosjekter som datasatellitter og kolonisering av andre planeter. Før børsnoteringen, tilbake i februar, varslet Elon Musk at SpaceX skulle fusjoneres med selskapet xAI – som består av nettplattformen X (tidligere twitter) og KI-tjenesten Grok. Dette skulle skape en «vertikalt integrert innovasjonsmaskinen på (og utenfor) jorden».
Verdsettelse og usikkerhet
En aksjes fundamentale verdi er nåverdien av fremtidige utbyttestrømmer. Man kan betrakte (den neddiskonterte) kontantstrømmen som summen fra de ulike prosjektene i selskapet, der forventningsverdien for hvert prosjekt er en vektet sum av ulike senarioer. Verdsettingen av SpaceX er veldig usikker, fordi flere av prosjektene har stor oppside, men lav sannsynlighet.
Mens mange analytikere mener aksjekursen er umulig å regne hjem, føyer dette seg inn i et mønster med stor interesse for teknologiselskaper med en slagside mot kunstig intelligens (KI). En slik «teknologihype» kan gjøre at investorer overvurderer sannsynligheten for ekstreme utfall. Man kan godt se en kraftig kursoppgang på første handledag, selv om gjennomsnittsinvestoren mener emisjonskursen er for høy – så lenge det er tilstrekkelig med optimistiske investorer til å kjøpe hele emisjonen.
Nobelprisvinner i økonomi Robert Shiller har forklart hvordan enkle historier, som stimulerer interesse og følelser, og som spres mellom personer over tid, kan bidra til å forklare svingninger i aksjemarkedene. Noen kjøper nok aksjene i SpaceX i fasinasjon for Elon Musk og håper å ta del i noe fremtidsrettet og banebrytende, mens andre vil utnytte at nettopp dette narrativet driver opp kursene.
En av de store fordelene med børsnoteringen for SpaceX er likevel at indeksfond nå må kjøpe selskapets aksjer for å skygge markedsindeksen der denne utgjør en stor andel. Slike «tvangskjøp» kan forsterke kursoppgangen, som i sin tur understøtter markedssentimentet – og gir en «bekreftelse» på verdsettingen.
Er prisingen av SpaceX bare nok et tegn på at vi opplever en KI-boble?
Har vi en KI-boble?
Det er naturlig å trekke paralleller til IT-boblen som sprakk etter overgangen til årtusenskiftet. På denne tiden var det en ekstrem tro på at internett ville få produktivitetsveksten til å skyte i været. KI-investeringer, som nå er en viktigste driveren for den økonomiske veksten i USA, er klar større (målt som andel av BNP) enn internettrelaterte investeringer var på denne tiden. Betrakter man den brede S&P500 indeksen i USA, er forholdet mellom aksjekurser og syklisk justert inntjening nær det historiske toppnivået rundt år 2000[3].
Selv om produktivitetsveksten i USA (og mange andre land) økte kraftig fra midten av 1990-tallet og frem til rundt 2005, ble denne mer enn halvert de påfølgende tiårene. Dette til tross for introduksjon av smarttelefonen, sosiale medier og videokonferanseteknologi – for å nevne noe[4]. Mange håper at fremveksten av KI skal få produktivitetsveksten til å skyte fart – som vil bidra til økt inntjening for selskapene.
Det kan skje, men historien tilsier at man bør være forsiktig med å prise inn store gevinster på forhånd. Og selv om KI skulle gi et produktivitetsgjennombrudd, er det ingen garanti for at det er dagens selskaper som vil høste gevinstene. I mellomtiden øker aksjekursene til et begrenset antall teknologiselskaper.
Når det gjelder emisjoner som gir høy startavkastning, viser internasjonale studier at disse selskapene ofte gjør det svakere enn markedet på noe lenger sikt.
[1] En slik underprising har en kostnad for eksisterende aksjonærer, som får verdiene utvannet.
[2] samt den taiwanske brikkeprodusenten TSMC.
[3] Den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt 70 prosent i 2000-2001.
[4] At man kan se teknologien alle andre steder enn i produktivitetsstatistikken, blir tidvis referert til som «Solow-paradokset».