Denne uken publiserte Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport, samtidig som styringsrenten ble holdt uforandret på null prosent. Norsk økonomi er fortsatt inne i en dyp lavkonjunktur og sentralbanken venter lave renter en god stund fremover. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Denne uken annonserte Federal Reserve en omlegging av amerikansk pengepolitikk. Fed går fra et årlig inflasjonsmål for pengepolitikken på 2 prosent til et mål om en gjennomsnittlig inflasjon på 2 prosent over tid. Omleggingen er et skritt i retning av prisnivåmålstyring. Men hva er de praktiske konsekvensene?
Oljefondet er i dag langt større og driver mer omfattende virksomhet enn man så for seg når forvaltningen ble delegert til Norges Bank. Prosessen rundt ansettelsen av ny sjef for fondet har skapt politisk uro som kan bidra til å svekke oppfatningen av Norges Banks uavhengighet. Er det på tide at oljefondet blir en separat institusjon?
Pengemengdeveksten i en rekke land har økt kraftig de siste månedene. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom vekst i pengemengde og inflasjon. De seneste tiårene har likevel utviklingen i monetære aggregater fått stadig mindre oppmerksomhet. Dette innlegget ser nærmere på årsakene til dette og hva den historisk høye pengemengdeveksten kan bety for inflasjonen fremover.
Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport og holdt styringsrenten uendret på 0 prosent. Norsk økonomi er inne i en dyp lavkonjunktur. Ringvirkningene av smitteverntiltak, oljeprisfall og tilbakeslaget internasjonalt påvirker store deler av økonomien. Siden mai har likevel aktiviteten økt og arbeidsledigheten kommet ned fra et historisk toppnivå. Dette innlegget ser nærmere på den nye rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Norges Bank har redusert styringsrenten til et historisk bunnivå på 0,0 prosent. Det er ventet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi og klart høyere inflasjon på kort sikt. Innlegget drøfter bakgrunnen for nullrentepolitikken, konsekvensene for norsk økonomi og om Norges Bank kan ta i bruk nye virkemidler i pengepolitikken.
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Kronekursen har stupt på valutamarkedet, samtidig som Norges Bank har satt ned styringsrenten kraftig for å møte et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Dårlig likviditet i pengemarkedet har gjort at de korte markedsrentene har falt mindre enn styringsrenten. Dette innlegget ser nærmere på den senere tids utvikling i penge- og valutamarkedene.
Denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Dette var i tråd med markedsforventningene. Det mest interessante var derfor at dette var den første rentebeslutningen som ble fattet av Norges Banks nye «komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Hva betyr den nye komiteen for norsk pengepolitikk?