Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport og holdt styringsrenten uendret på 0 prosent. Norsk økonomi er inne i en dyp lavkonjunktur. Ringvirkningene av smitteverntiltak, oljeprisfall og tilbakeslaget internasjonalt påvirker store deler av økonomien. Siden mai har likevel aktiviteten økt og arbeidsledigheten kommet ned fra et historisk toppnivå. Dette innlegget ser nærmere på den nye rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
BNP for Fastlands-Norge falt med hele 11,3 prosent fra februar til april. Når smitteverntiltakene ble iverksatt førte dette til stor «tvangsparing» blant husholdningene, fordi man ikke lenger kunne konsumere tjenester som hårklipp, fritidsreiser og restaurantbesøk. Konsekvensen ble kraftig fall i privat tjenesteyting. Samtidig ble deler av besparelsene vridd mot varekjøp. Etter et fall i varekonsumet i mars, har dette steget siden april. Trolig har lavere smittetall og offentlige støtteordninger bedret forbrukertilliten.
I kjølvannet av virusutbruddet oppsto det stor finansiell uro, med børsfall og økte risikopremier i rentemarkedene. Oljeprisen kollapset og den effektive kronekursen falt til rekordsvake nivåer i mars. De siste månedene har stemningen snudd, noe som har gitt stigende aksjeindekser, oljeprisoppgang og styrkelse av kronekursen. I samme periode har mange land iverksatt store finanspolitiske tiltak, samtidig som sentralbanker har kuttet rentene og tilført betydelig likviditet for å støtte økonomien. Endelig har OPEC+ landene kuttet oljeproduksjonen, hvilket sammen med produksjonsfall i andre regioner, har bidratt til oljeprisoppgangen.
Som i Norge har en gradvis gjenåpning av samfunnet gitt oppgang i aktiviteten internasjonalt. Det vil likevel ta lang tid før produksjonen er tilbake på nivåene fra før pandemien. Eksporten fra Fastlands-Norge faller markert, samtidig som reiserestriksjoner stagger turismen. I tillegg kutter oljeselskapene sine investeringsplaner som følge av svakere priser og lønnsomhet – selv om den siste investeringstellingen fra SSB tilsier at nedgangen kan bli mindre enn først fryktet.
Nye prognoser fra Norges Bank
Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport (2/2020). Sentralbanken peker på at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet på rentemøtet i mai, når styringsrenten ble redusert til 0 prosent. I mars ble styringsrenten kuttet kraftig fra 1,5 til 0,25 prosent. Likevel tror sentralbanken det vil ta flere år før arbeidsledigheten returnerer til et langsiktig normalt nivå. Inflasjonen anslås å midlertidig øke, bl.a. som følge av dyrere import, før slakk i økonomien og lav lønnsvekst får denne til å falle til litt under inflasjonsmålet på 2 prosent. Mens Norges Bank i mai forutsatte at styringsrenten ville forbli på 0 prosent ut prognoseperioden, er rentebanen justert, slik at det nå ventes en gradvis renteoppgang fra 2022.
Uvanlig stor usikkerhet
Norsk økonomi er nå inne i en fase med gradvis avvikling av myndighetstiltak og en viss normalisering, men usikkerheten er uvanlig stor. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at Norges Bank har sluttet å publisere en usikkerhetsvifte rundt sine prognoser for produksjonsgapet, inflasjonen og styringsrenten i årene fremover. Dessuten har Norges Bank sluttet å vise et «renteregnskap» som tallfester hvilke faktorer som ligger bak endringene i rentebanen fra forrige rapport.
Mye økonomisk statistikk offentliggjøres med et tidsetterslep og har derfor begrenset verdi i forholdt til å fange opp store omslag – selv om man de siste årene har fått mange hurtigindekser som har vært til hjelp under pandemien. Når økonomien i tillegg påvirkes av forstyrrelser uten historiske paralleller, blir modellframskrivninger mer usikre. Skulle det komme en ny smittebølge, vil utviklingen kunne bli svakere enn forutsatt.
Både usikkerhetsviften og «renteregnskapet» gir allmenheten informasjon om Norges Banks reaksjonsmønster i pengepolitikken. En slik forståelse kan gjøre pengepolitikken mer effektiv, fordi markedsrenter og valutakurser løpende priser inn hvordan Norges Bank vil reagere på ny tilgjengelig informasjon. Forhåpentligvis vil sentralbanken gjenoppta renteregnskapet og usikkerhetsviftene i fremtidige pengepolitiske rapporter.
Strukturelle endringer?
Avslutningsvis er det hvert å vie litt spalteplass til Norges Banks omtale av trendveksten i norsk økonomi. Pengepolitikken kan bidra til at samlet etterspørsel og produksjon stabiliseres rundt nivåer forenlig med inflasjonsmålet på 2 prosent. Utviklingen i produksjonskapasiteten vil derimot være bestemt av strukturelle forhold som vekst (og sammensetting) i arbeidsstyrken, teknologi og kompetanse. Norges Bank anslår en vekst i trend-BNP for Fastlands Norge på 1,2 prosent de neste årene. Bak dette lave tallet (som er nedjustert fra før krisen) ligger en gjennomsnittlig årlig vekst i produktivitet og arbeidsstyrken på henholdsvis 0,8 og 0,4 prosent.
En viktig årsak til de lave veksttallene er strukturelle trekk, som svak befolkningsvekst og (tilsynelatende) begrenset utbytte fra ny teknologi. Det kan samtidig ikke utelukkes at koronakrisen får varige effekter. Hvis mange bedrifter går konkurs, kan dette gi forvitring av produksjonskapasitet. I tillegg har arbeidsledigheten en tendens til å gå raskere opp en ned, hvilket taler for å unngå høy ledighet som gir tap av arbeidstrening og kompetanse. Endelig kan det tenkes at koronakrisen får bedrifter og husholdninger til å endre investeringer, verdikjeder, arbeidsvaner og forbruksmønster på måter som vil prege norsk og internasjonal økonomi i årene fremover.