Et spørsmål som får en del oppmerksomhet i den offentlige debatten er om Jens Stoltenberg, tidligere statsminister og nå generalsekretær i NATO, burde bli sentralbanksjef når Øystein Olsen går av med pensjon i mars neste år. Frem til Stoltenbergs mulige kandidatur ble offentlig kjent, var det av mange antatt at visesentralbanksjef Ida Wolden Bache var den naturlige arvtageren.
Som forventet hevet Norges Bank denne uken styringsrenten til 0,25 prosent. Samtidig la sentralbanken frem årets tredje pengepolitiske rapport. Det har vært en markert oppgang i norsk økonomi. Rentebanen indikerer en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Innlegget drøfter renteutsiktene.
Samme dag som Eiendom Norge slapp boligpristallene for august, annonserte finansdepartementet at Norges Bank skal overta beslutningsansvaret for kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankene. Parallelt publiserte sentralbanken et arbeidsnotat som viser at rentepolitikken har liten mulighet til å påvirke gjeldsgraden blant de husholdningene som utgjør den største trusselen for den finansielle stabiliteten.
Når SSB publiserer konsumprisindeksen, får årsveksten i totalindeksen mye oppmerksomhet. I juli var denne 3 prosent. Samtidig rettes søkelyset mot KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE), som ses opp mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen var kun 1,1 prosent i juli. Å forstå inflasjonsbildet, og dets betydning for pengepolitikken, krever en mer nyansert analyse.
Norges Bank har lagt frem årets andre Pengepolitiske rapport. Dersom den økonomiske utviklingen omtrent blir som forventet, vil styringsrenten settes opp fra null prosent i september. Deretter vil denne gradvis normaliseres. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter utsiktene for pengepolitikken.
Kombinasjonen av store finanspolitiske stimulanser og en høy sparerate blant husholdningene i USA, har skapt en debatt om verdens største økonomi kan oppleve en «overoppheting» når koronapandemien slipper taket. Samtidig har Federal Reserve gått over til gjennomsnittlig inflasjonsstyring. Innlegget drøfter en enkel renteregel som kan illustrere den nye pengepolitikken.
De siste dagene har man sett en kraftig renteoppgang i obligasjonsmarkedene. Både de norske og amerikanske rentene på statsobligasjoner med 10 års løpetid har skutt i været. Hvordan skal man tolke denne utviklingen? Dette innlegget drøfter hva som ligger bak renteoppgangen og hva som kan skje fremover.
Etter at årsveksten i konsumprisindeksen har ligget klart under Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent gjennom 2020, hoppet inflasjonen til 2,5 prosent i januar. Her bidro en kraftig økning i strømprisene. Kan ettervirkningene av koronapandemien gi høyere inflasjon fremover?
Norges Bank har lagt frem årets siste Pengepolitiske Rapport og holdt styringsrenten uendret på null prosent. Til tross for en ny smittebølge og tiltak som bremser aktiviteten i Norge og internasjonalt, ventes den økonomiske veksten å tilta markert neste år. Prognosene innebærer en raskere renteoppgang enn anslått i september. Innlegget drøfter de nye utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.