Denne uken publiserte Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport, samtidig som styringsrenten ble holdt uforandret på null prosent. Norsk økonomi er fortsatt inne i en dyp lavkonjunktur og sentralbanken venter lave renter en god stund fremover. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Pengemengdeveksten i en rekke land har økt kraftig de siste månedene. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom vekst i pengemengde og inflasjon. De seneste tiårene har likevel utviklingen i monetære aggregater fått stadig mindre oppmerksomhet. Dette innlegget ser nærmere på årsakene til dette og hva den historisk høye pengemengdeveksten kan bety for inflasjonen fremover.
Er inflasjonen i Norge høy eller lav? Selv under normale omstendigheter er det vanskelig å måle den generelle prisveksten helt presist. Koronapandemien har økt disse måleproblemene. Dette skjer både ved at prisene på tjenester blir utilgjengelige, men også ved at pandemien har utløst brå og store omveltninger i forbruksmønsteret.
Etter langvarig oppgang fra slutten av 1990-tallet og frem til sommeren 2017 har realboligprisene i Norge ligget på et historisk høyt nivå. Med det største tilbakeslaget i norsk økonomi i fredstid, er det grunn til å spørre om man står ovenfor en større korreksjon i boligmarkedet. Innlegget drøfter utsiktene for boligprisene.
Norges Bank har redusert styringsrenten til et historisk bunnivå på 0,0 prosent. Det er ventet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi og klart høyere inflasjon på kort sikt. Innlegget drøfter bakgrunnen for nullrentepolitikken, konsekvensene for norsk økonomi og om Norges Bank kan ta i bruk nye virkemidler i pengepolitikken.
De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Coronaviruset har for alvor fått utslag i finansmarkedene. Aksjekursene og de lange rentene har falt kraftig. Mange er bekymret for en global resesjon. Hva kan de makroøkonomiske modellene fortelle om effektene av viruset og hvordan myndighetene bør respondere?
På denne tiden i fjor var strømprisene i Norge uvanlig høye. Nå er situasjonen fullstendig snudd på hodet. Mye regn og vind har gitt høy kraftproduksjon i Norden, samtidig som det milde været har ført til en klar reduksjon i strømforbruket. Innlegget drøfter utviklingen i strømprisene og virkningene på norsk økonomi i tiden fremover.
Denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Dette var i tråd med markedsforventningene. Det mest interessante var derfor at dette var den første rentebeslutningen som ble fattet av Norges Banks nye «komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Hva betyr den nye komiteen for norsk pengepolitikk?
2010-tallet var preget av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Flere av utviklingstrekkene antas likevel å speile langsiktige trender som strekker seg inn i det nye tiåret: lav BNP- vekst, lav inflasjon og lave nominelle renter. Kommer noen av disse trendene til å brytes det neste tiåret?