Norges Bank gjennomførte torsdag den lenge varslete økningen av styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent. Selv om økt smittespredning og tiltak ventes å dempe aktiviteten noe på kort sikt, ligget det an til at norsk økonomi vil preges av høy kapasitetsutnyttelse og stigende inflasjon i årene fremover. Sentralbanken mener at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent tilsier at styringsrenten må økes mot et mer normalt nivå.
Et spørsmål som får en del oppmerksomhet i den offentlige debatten er om Jens Stoltenberg, tidligere statsminister og nå generalsekretær i NATO, burde bli sentralbanksjef når Øystein Olsen går av med pensjon i mars neste år. Frem til Stoltenbergs mulige kandidatur ble offentlig kjent, var det av mange antatt at visesentralbanksjef Ida Wolden Bache var den naturlige arvtageren.
Den siste tiden har det vært et økende søkelys på risikoen for stigende inflasjon i verdensøkonomien. Hva vil konsekvensene være av en økning i inflasjonen?
Ettervirkningene av koronapandemien har skapt flaskehalser i globale verdikjeder, samt økte råvarepriser og transportkostnader, hvilket har presset opp inflasjonen i mange land. Innlegget presenterer en enkel makromodell for å analysere inflasjonsforløpet fremover og konsekvensene for pengepolitikken.
Som forventet hevet Norges Bank denne uken styringsrenten til 0,25 prosent. Samtidig la sentralbanken frem årets tredje pengepolitiske rapport. Det har vært en markert oppgang i norsk økonomi. Rentebanen indikerer en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Innlegget drøfter renteutsiktene.
Samme dag som Eiendom Norge slapp boligpristallene for august, annonserte finansdepartementet at Norges Bank skal overta beslutningsansvaret for kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankene. Parallelt publiserte sentralbanken et arbeidsnotat som viser at rentepolitikken har liten mulighet til å påvirke gjeldsgraden blant de husholdningene som utgjør den største trusselen for den finansielle stabiliteten.
Når SSB publiserer konsumprisindeksen, får årsveksten i totalindeksen mye oppmerksomhet. I juli var denne 3 prosent. Samtidig rettes søkelyset mot KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE), som ses opp mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen var kun 1,1 prosent i juli. Å forstå inflasjonsbildet, og dets betydning for pengepolitikken, krever en mer nyansert analyse.
Norges Bank har lagt frem årets andre Pengepolitiske rapport. Dersom den økonomiske utviklingen omtrent blir som forventet, vil styringsrenten settes opp fra null prosent i september. Deretter vil denne gradvis normaliseres. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter utsiktene for pengepolitikken.
Kronekursen er styrket i takt med bedre makroutsikter, mindre usikkerhet internasjonalt, høyere råoljepriser og forventninger om en særnorsk renteoppgang. Dette innlegget drøfter kursutviklingen for den norske kronen.
Kombinasjonen av store finanspolitiske stimulanser og en høy sparerate blant husholdningene i USA, har skapt en debatt om verdens største økonomi kan oppleve en «overoppheting» når koronapandemien slipper taket. Samtidig har Federal Reserve gått over til gjennomsnittlig inflasjonsstyring. Innlegget drøfter en enkel renteregel som kan illustrere den nye pengepolitikken.