De siste årene har det vært et tilbakevendende drama: USA risikerer å ikke heve gjeldstaket innen fristen. Innlegget ser nærmere på utviklingen i amerikansk statsgjeld og hvorfor ordningen med et gjeldstak burde avvikles.
Natt til søndag skal demokratene og republikanerne, ved henholdsvis president Biden og flertallsleder McCarthy i Representantenes hus, ha kommet til enighet om en «prinsippskisse» for å heve gjeldstaket. Detaljene er ennå ikke klare eller om avtalen vil gå gjennom i Senatet og Representantenes hus.
Dersom Kongressen ikke hever gjeldstaket, betyr det at Finansdepartementet ikke kan utstede flere statsobligasjoner. Fredag varslet finansminister Janet Yellen at dagens gjeldstak kan nås 5. juni. Gjennom kutt i offentlig virksomhet er det på kort sikt mulig å betjene renter på lånene. I tillegg kan man håndtere løpende låneforfall gjennom rullering (nye låneopptak for å erstatte de som forfaller). I 2013 førte politisk trenering rundt gjeldstaket til at flere hundre tusen offentlig ansatte i USA ble permittert. Noe tilsvarende vil selvfølgelig ha store konsekvenser for mange amerikanere og makroøkonomien. Alternativet kan imidlertid bli en finanskrise.
USA har verdens dypeste og mest likvide finansmarkeder. Renten på amerikanske statslån er det nærmeste man kommer «risikofrie rente», som danner basis for prising av alle typer finansielle produkter. Ved et mislighold vil trolig prisene på amerikanske statsobligasjoner falle kraftig, noe som vil presse opp de lange rentene og få børsene til å stupe. Fordi USA aldri har misligholdt statsgjelden, er det umulig å spå hvor store utslagene kan bli.
En irrasjonell gjeldsgrense
Det gir ingen mening at Kongressen i USA må godkjenne låneopptak som følger av de skattene og offentlige utgifter de samme politikerne allerede har vedtatt i statsbudsjettet. Siden 1959 har amerikanske politikere, uavhengig av om det har vært en demokratisk eller republikansk president, hevet gjeldstaket 89 ganger.
Fordi bærekraft i statsfinansene over tid avhenger av gjelen som andel av nominelt BNP, er det uhensiktsmessig å sette en øvre gjeldsgrense basert på nominelle dollar. Selv om den beste løsningen ville være å avskaffe ordningen, ville det vært en stor forbedring å uttrykke gjeldstaket som andel av nominelt BNP.
Som det kommer frem av figur 1, økte gjeldsandelen særlig på 1980-tallet og deretter kraftig i årene etter finanskrisen i 2008/9. Under pandemien førte kollaps i BNP og store offentlige støtteordninger til at gjeldsandelen hoppet på nytt. De siste tre årene har imidlertid en gjenhenting av amerikansk økonomi og høyere inflasjon fått gjelsandelen til å falle tilbake – fra 134 prosent i andre kvartal 2020 til 118 prosent i første kvartal 2023. Når statsgjelden har fortsatt å vokse i nominelle termer, er det likevel behov for å løfte gjeldstaket som sist ble hevet i midten av desember 2021.
Å fryse gjeldstaket er selvskading
Et land med egen valuta kan ikke misligholde offentlig gjeld, med mindre politikerne tar irrasjonelle valg. For å sette dagens amerikanske statsgjeld i perspektiv, hadde Storbritannia i den perioden pundet var global reservevaluta en gjeldsandel som i lange perioder oversteg 250 prosent av BNP. Også i Frankrike har gjeldsandelen i perioder ligget nær det dobbelte av de nivåene vi nå ser i USA.
På sikt kan USA håndtere sin gjeldsutvikling ved å gjennomføre en moderat skattereform, som for eksempel å innføre moms og øke bensinavgiftene. Hvor store skatteøkninger/og eller kutt i offentlige utgifter (les: lavere vekst enn vekst i trend-BNP) som vil være nødvendig for å stabilisere gjeldsgraden, vil avhenge av rentenivået, som igjen kan øke dersom tilliten til amerikanske statsobligasjoner svekkes. Slik sett kan det å nekte å heve gjeldstaket, i seg selv bidra til å forverre de fiskale utsiktene til verdens største økonomi.
Selv om gjeldstaket fremstår meningsløst i økonomisk forstand, betyr den stadig mer polariserte sitasjonen i USA at man ikke kan utelukke at de to partiene om få år ikke vil klare å forhandle frem en nødvendig tilpasning av gjeldsgrensen. I så fall kan det bli mye å skrive om på denne bloggen.