Det har vært store svingninger i aksjemarkedet de siste månedene. Lave rentenivåer gjør at mange investorer ser få alternativer til aksjeinvesteringer. Samtidig gjør høye børsindekser og stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen at det er risikofylt å gå inn i markedet. Hva sier dette om valget mellom aktive og passive fondsinvesteringer?
Torsdag så man en klar korreksjon i aksjemarkedet, etter at børsene hadde hentet inn mesteparten av det store fallet i starten av koronapandemien. Oslo Børs har steget 35 prosent siden bunnen i mars. Mange har stilt spørsmåltegn ved gjenhentingen, fordi den innebærer en normalisering av verdsettingen av aksjer i forhold til nivåene før covid-19.
Ser man på den brede S&P-500 indeksen i USA, er forholdet mellom prising og langsiktig inntjening i selskapene igjen nær toppnivåene før børskrakket i 1929. Denne uken erklærte National Bureau of Economic Research at USA har vært i resesjon siden februar. Arbeidsledigheten er også den høyeste siden depresjonen på 1930-tallet. I tillegg uttrykker medisinske eksperter bekymring for at smitten i USA skal blusse opp igjen. Som drøftet i et nylig innlegg, kan de svært lave rentene på statsobligasjoner bidra til å forklare børsoppgangen, fordi investorene har få plasseringsalternativer.
Spare langsiktig?
En vanlig myte er at aksjesparing alltid lønner seg på lang sikt. Figur 1 viser ti-års bevegelig gjennomsnitt for risikopremien i det norske aksjemarkedet. Denne representerer den realiserte avkastningen fra å sitte på markedsporteføljen fratrukket risikofri rente (på 10-årige statsobligasjoner). Som grafen illustrerer, har risikopremien vært klart positiv siden 1980-tallet. I tillegg ser man at det historisk har vært lange perioder med betydelig negativ risikopremie. Når man går inn i aksjemarkedet er derfor relevant – også ved en langsiktig investeringshorisont.
Prosent. 1923-2020.
Kilder: Oslo Børs, Norges Bank og egne beregninger.
I tillegg til tidsperspektivet er det sentralt om man investerer i aksjer eller fond, og hvorvidt man velger indeksfond eller aktivt forvaltet fond.
Velge indeksfond?
Empirisk forskning innen finans viser at aktiv forvaltning sjeldent lønner seg for store fond. Ved et aktivt forvaltet fond plukker forvalterne aksjer eller sektorer de tror kommer til å gjøre det bedre enn den brede markedsporteføljen. I velfungerende markeder vil imidlertid aksjekursene raskt tilpasses ny informasjon som har relevans for fremtidig utbytte fra selskapene. Derfor er det vanskelig å slå markedet over tid. Aktiv forvaltning er samtidig dyrt å administrere og gir høyere gebyrer enn passive fond. Dermed lykkes slike sjeldent med å skape langsiktig merverdi målt ved risikojustert avkastning etter kostnader.
Samtidig virker det selvmotsigende å skulle utelukkende investere i indeksfond dersom man tror at markedet er overpriset. For selv om børsindeksene skulle falle, vil det alltid være selskaper som gjør det bedre. Det er for eksempel tydelig at koronapandemien og dens langsiktige virkninger på husholdningenes adferd kan ha konsekvenser for næringsstrukturen, altså hvilke sektorer i økonomien som vokser eller krymper over tid. Dette påvirker også den relative lønnsomheten mellom selskapene. Faktisk kan et stort omfang av indeksfond få bobler i aksjemarkedene til å vokse seg større, fordi færre har et bevisst forhold til plasseringene.
Hva med å plukke selskaper?
En viktig egenskap ved finansmarkedene er at sparing og realinvesteringer separeres, slik at investorene kan diversifisere vekk selskapsspesifikk risiko. Å investere i en egen portefølje av aksjer er et alternativ til fond, men er både tidkrevende og innebærer (typisk) at man tar en større risiko. Fra et samfunnsperspektiv er det likevel en fare for at mange passive eiere kan gi ledelsen i børsnoterte selskapet insentiver til å avvike fra eiernes interesser. Det kan svekke lønnsomheten.
Det er interessant at mange nordmenn kjøper aksjer i den bedriften man selv jobber. Selv om dette kan virke naturlig, fordi man er optimistisk på vegne av egen bransje og arbeidsgiver, er det ut fra et diversifiseringsperspektiv optimat med undervekt i egen bransje – siden avkastningen typisk er positivt korrelert med arbeidsinntekt. Samfunnet ville også tjene på at flere kjøpte aksjer i andre selskaper man har tro på vil gjøre det bra i fremtiden.
Konklusjon
De historisk lave rentenivåene gjør at flere må ta mer risiko hvis man ønsker å øke forventet avkastning på sparepengene. Parallelt er aksjemarkedene høyt priset, noe som kan påvirke den langsiktig avkastning. Det er heller ikke lett å slå aksjemarkedet over tid. Høy historisk avkastning i aksjer eller fond legger ingen føringer for fremtidig utvikling. Flere aktive aksjonærer med interesse for selskapene de investerer i kan likevel være bra for norsk økonomi.