I mai hvert år presenterer regjeringen en oppdatering av hovedtallene for norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett. Det blir også lagt frem justeringer av finanspolitikken for inneværende år. Siden mars i fjor har regjering og Storting vedtatt omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene av koronapandemien. I revidert budsjett er oljepengebruken justert som følge av nye runder med smittevernstiltak og støtteordninger.
Hvert fjerde år legger den sittende regjeringen frem perspektivmeldingen, som trekker de virkelig lange linjene for norsk økonomi. Dette innlegget diskuterer framskrivningene for norske statsfinanser og den store usikkerheten som er knyttet til disse. Blant forholdene som har stor betydning er den uberegnelige produktivitetsveksten. Så hva vet vi om innstramningsbehovet i finanspolitikken?
I en høring i Kongressen argumenterte USAs nye finansminister for at det er nødvendig med en stor finanspolitisk krisepakke. Hun ga et nikk til de som er bekymret for voksende statsgjeld, men henviste til at det er fornuftig å gjeldsfinansiere tiltak når rentenivåene er så lave. Dette innlegget drøfter de langsiktige kostnadene av offentlig gjeld. Under hvilke betingelser må en gjeldsøkning dekkes inn av fremtidige skatteøkninger?
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Formuesskatten har lenge vært et politisk stridsspørsmål. En fersk rapport fra Frischsenteret konkluderer med at økt formuesskatt gir flere i jobb, hvilket har skapt heftig debatt blant politikere og økonomer. Dette innlegget ser nærmere på hva økonomisk teori forteller om effektene av formuesskatt på produksjon, vekst og sysselsetting.
Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.
Denne uken meldte statistisk sentralbyrå (SSB) at offentlig forvaltning i Norge gikk med underskudd i andre kvartal 2020, for første gang på et kvart århundre. Det offentlige underskuddet motvirker en kraftig økning i privat sparing. Utviklingen gjenspeiler en ønsket politikk som har hindret kollaps i norsk økonomi i kjølvannet av koronapandemien.
Norge fører ekspansiv finanspolitikk for å motvirke effektene av koronapandemien. Mens de fleste land i en tilsvarende situasjon utsteder statsgjeld, tar Norge penger fra oljefondet. De historisk lave rentene på statslån, som er klart negative når man korrigerer for inflasjon, har fått enkelte økonomer til å anbefale at også Norge bør finansiere koronatiltakene ved å utstede statsobligasjoner. Er dette veien å gå?
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
Tidligere denne måneden la et regjeringsoppnevnt utvalg frem en rapport som vurderer skattlegging av havbruksnæringen i Norge. Utgangspunktet er at oppdrettstillatelser gjør det mulig å hente ut en grunnrente som delvis bør trekkes inn gjennom skattesystemet. Dette innlegget drøfter begrepet grunnrente og ser nærmere på argumentene i debatten.