Tid for Brexit?

      Ingen kommentarer til Tid for Brexit?

Dette innlegget ser nærmere på den pågående Brexit-prosessen og konsekvensene for britisk økonomi.

Etter at statsminister Boris Johnson kom i mål med reforhandlingen av Brexit-avtalen med EU og Parlamentet i London vedtok det såkalte «Letwin-tillegget», virker halerisikoen knyttet til en «hard-Brexit» å være redusert. Det er likevel uavklart om den nye avtalen vil få flertall og hvorvidt Storbritannia forlater EU ved månedsskiftet.

Hvis den fremforhandlede avtalen blir gjeldende lov innen fristen, vil Storbritannia stort sett behandles som et EU-medlem i en overgangsperiode. I praksis vil varehandelen fortsette som i dag, uten nye grensekontroller, papirarbeid og tollsatser. Det er først når Storbritannia har forlatt EU at de virkelige forhandlingene kan starte. Selv om tåken av usikkerhet på de britiske øyer kan lette litt, vil det fortsatt være uklar sikt i flere år fremover.

Brexit-effektene så langt

Brexit har ennå ikke funnet sted, men de negative effektene på britisk økonomi er merkbare. Resultatet av folkeavstemningen i 2016 og det politiske kaoset som fulgte har skapt en stor og vedvarende usikkerhet for næringslivet. Spørreundersøkelser viser at ledelsen i mange britiske selskaper bruker flere timer hver uke på Brexit-forberedelser. Bedrifter som er avhengige av innsatsfaktorer og varer fra EU har måttet bygge opp større varelagre. Mange investeringer er utsatt, fordi det er uklarhet rundt fremtidig markedstilgang og rammevilkår for eksport- og importkonkurrerende virksomheter.

Kontrafaktiske analyser er usikre, men viser at britiske realinvesteringer har vært lavere enn de ellers ville vært de siste tre årene. Mindre realkapital per sysselsatt reduserer arbeidskraftproduktiviteten – som riktignok har utviklet seg svakt i hele perioden etter finanskrisen. Selv om dette er et internasjonalt fenomen, har produktivitetsveksten falt mer i Storbritannia enn sammenlignbare land.

Et lyspunkt i britisk økonomi de siste årene har vært arbeidsmarkedet, der ledighetsraten har falt til det laveste nivået på flere tiår. På kort sikt kan lave næringsinvesteringer og fallende produktivitetsvekst ironisk nok ha bidratt til økende sysselsetting, siden det skal mindre etterspørsel til for å øke arbeidskraftbehovet. Reallønnsveksten, som begynte å ta seg opp, har likevel blitt svekket fordi fallet i pundet etter folkeavstemningen har presset opp importprisene.

Figur 1. Britiske pund mot euro.
Kilde: Bank of England.

Pundet, finanssektoren og velferd

Pundet har svekket seg med rundt 10 prosent mot euroen siden 2016. Dette er fullt ut rasjonelt, fordi en «no-deal» ville innebære økte tollsatser på britiske eksportvarer til EU i henhold til reglene i verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge økonomisk teori vil handelspolitikken ikke ha direkte effekter på nettoeksporten og sysselsettingen, fordi valutakursen tilpasser seg.

En alternativ (eller supplerende) forklaring kan knyttes til Brexit-effektene på den britiske finanssektoren. Finansindustrien er forbundet med både interne og eksterne stordriftsfordeler, noe som bidrar til at disse konsentreres rundt noen få store bank- og finanssentra i verden. City of London er en av disse. Utsiktene til økte transaksjonskostnader mellom Storbritannia og EU gir insentiver til å flytte disse tjenestene fra et mindre marked (Storbritannia) til et større marked (EU). Storbritannia trenger derfor et svakere pund for å redusere kostnadsnivået.

Til tross for at et svakere pund motvirker makroeffektene fra økte tollsatser og/eller høyere transaksjonskostnader, blir resultatet mindre handel og dyrere importvarer. Hvor store de negative effektene på produktivitetsveksten og trend-BNP blir, avhenger selvfølgelig av den handelsavtalen som skal fremforhandles når Brexit faktisk har funnet sted.

Brexit i den globale økonomien

Internasjonal handel gir økt spesialisering, tilgang til større markeder, mer konkurranse, lavere priser og større vareutvalg. I tillegg kommer spredning av teknologi og kompetanse.

I dagens samfunn knyttes en betydelig andel av verdenshandelen til globale verdikjeder og handel med innsatsfaktorer. Ifølge OECD havner omtrent 1/3 av et lands import opp som innsatsfaktorer i eksportindustrien. Samtidig fører IT-løsninger til at mange bedrifter følger «just-in-time» prinsippet. Istedenfor å sitte på store varelagre som binder opp kapital, får bedriftene levert innsats- og ferdigvarer etter hvert som behovet melder seg. En ny rapport fra WTO viser også at handelen med tjenester kommer til å øke klart mer enn handelen med varer de neste tiårene. Brexit (og økt proteksjonisme generelt) skaper friksjoner som det er vanskelig å forstå konsekvensene av fullt ut.  

Empiriske studier viser at internasjonal handel mellom to land avhenger positivt av størrelsen på deres BNP og negativt av geografisk distanse. Dette er ikke overraskende, siden det ofte er lettere å handle med land man kjenner, samtidig som transportkostnadene blir lavere. En konsekvens av dette er at man ikke kan fullstendig kompensere for mindre EU-handel gjennom nye handelsavtaler med store økonomier langt borte, som USA og Kina.

Konklusjon

Brexit rykker (trolig) nærmere. Det er ikke til å komme utenom at Storbritannias utmeldelse fra EU skaper friksjoner som svekker den økonomiske veksten. På kort sikt kan det likevel være positivt om Brexit- prosessen fullføres, slik at usikkerheten synker og næringslivet kan fokusere mer på andre ting.

Arkiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.