I dette innlegget brukes en enkel makroøkonomisk modell til å drøfte hva som må til for å få ned inflasjonen uten en klar økning i arbeidsledigheten, og hvorfor et slikt senario ikke fremstår helt usannsynlig.
Et sentralt spørsmål er om det er mulig å få ned inflasjonen uten å skape en resesjon, i form av en periode med BNP-fall og klar økning i arbeidsledigheten. I finanspressen omtales dette som en «myk landing». Ser man konturene av et slikt forløp?
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Innlegget oppsummerer året som gikk og betrakter utsiktene for 2023.
I den offentlige debatten hevder enkelte at den høye inflasjonen primært skyldes økte energipriser og dyrere import. Noen mener sågar at fordi dette er forhold utenfor vår kontroll, er det ikke nødvendig med særlig renteoppgang fra Norges Bank – eller at regjeringen fører stram finanspolitikk. Innlegget drøfter hvorfor dette er misvisende.
Press i arbeidsmarkedet og høy inflasjon krever en nedkjøling av norsk økonomi. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser ingen klare tegn til et omslag i aktivitetsnivået. Innlegget drøfter de siste tallene for BNP-vekst, arbeidsledighet og inflasjon.
De inflasjonskorrigerte boligprisene i Norge har begynt å falle og nedgangen vil trolig tilta gjennom vinteren. Innlegget drøfter utviklingen i boligmarkedet.
Førstkommende torsdag er det duket for neste rentebeslutning fra Norges Bank. Det store spørsmålet er ikke om styringsrenten settes opp, men om økningen blir 25 eller 50 basispunkter. Innlegget drøfter utviklingen i norsk økonomi, risikobildet og utsiktene for pengepolitikken.
Det er ikke hverdagskost at et rikt industriland fører en så uansvarlig økonomisk politikk at finansmarkedene kaster kortene og utløser krise. De siste dagene har man sett en kollaps i det britiske pundet og verdien av statsobligasjoner, hvilket har fått de lange rentene til å bli mer enn doblet.
Siden fremleggelsen av forrige Pengepolitiske Rapport, har inflasjonen vært betydelig høyere enn anslått, samtidig ser man tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Innlegget drøfter de nye utsiktene for pengepolitikken.