I det siste har det fått oppmerksomhet at boligprisene har utviklet seg sterkere enn ventet. Men høy inflasjon har tilslørt boligprisfallet, samtidig som måten dataene ofte fremstilles på kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen.
I en rekke artikler i aftenposten og DN har økonomiprofessor Marcus Hagedorn kommet med angrep på norske makroøkonomer, Norges Bank og ikke minst sistnevntes renteøkninger. Blogginnlegget argumenterer for at kritikken er misvisende.
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
Fra i fjor sommer har rentekurven i USA vært invertert. Dette betyr at lange renter er lavere enn korte renter. Ofte fremstilles dette som tegn på at økonomien er på vei inn i resesjon. Hvordan skal rentekurven tolkes i lys av dagens uvanlige makroøkonomiske situasjon?
I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
Dette innlegget drøfter hvorfor kronekursen er svak og konsekvensene for norsk økonomi fremover.
I dette innlegget brukes en enkel makroøkonomisk modell til å drøfte hva som må til for å få ned inflasjonen uten en klar økning i arbeidsledigheten, og hvorfor et slikt senario ikke fremstår helt usannsynlig.
Et sentralt spørsmål er om det er mulig å få ned inflasjonen uten å skape en resesjon, i form av en periode med BNP-fall og klar økning i arbeidsledigheten. I finanspressen omtales dette som en «myk landing». Ser man konturene av et slikt forløp?
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Innlegget oppsummerer året som gikk og betrakter utsiktene for 2023.