Handels- og industribedrifter har historisk bundet mye kapital i varelager. De siste tiårene har utbredt bruk av JIT (Just-in-time)-prinsippet bidratt til at disse har falt. Med de globale råvare- og verdikjedeforstyrrelsene i kjølvannet av pandemien, er spørsmålet om man må revurdere avveiningen mellom effektivitet og stabilitet i material- og produksjonsstyringen.
JIT- filosofien stammer opprinnelig fra Japan, hvor Toyota rundt 1970 utviklet en ny produksjonsmetode som var ment å fjerne alle former sløsing. Man ønsket å gå fra en «push»-modell, der forhandlerne solgte biler som allerede var produsert, til en «pull»-modell der biler ikke ble produsert før de var solgt. JIT fikk imidlertid sitt navn fra amerikanerne, og skulle etter hvert bli en beskrivelse av produksjonssystemer med små seriestørrelser, korte omstillingstider og høy kvalitet på produktene. Dette forutsetter at alle deler som trengs kommer på plass til rett tid og sted på hvert trinn i produksjonsprosessen.
Et sentralt element i JIT er datarevolusjonen, som har gjort det mulig å minimere tiden mellom ordre, hvilket sparer lagerhold og gjør det enklere å skreddersy det ferdige produktet til kundens behov. Studier tyder da også på at JIT-prinsippet fører til bedret lønnsomhet – i form av økt salg og lavere lagerkostnader.
GSCPI
Pandemien la begrensninger på forbruksmulighetene, hvilket vred mer av etterspørselen i favør av varekonsum, samtidig som nedstenginger og andre smitteverntiltak ga forsinkelser i produksjon og distribusjonen av mange varer. Prisene på internasjonal frakt steg også kraftig. Forstyrrelser i de globale verdikjedene har vist seg å vedvare, bl.a. som følge av krigen i Ukraina og nye koronautbrudd i Kina.
Økonomer ved Federal Reserve Bank of New York har utviklet en ny indeks for press på globale verdikjeder, GSCPI (Global Supply Chain Pressure Index). Denne viser standardavvik fra historisk gjennomsnitt, og kombinerer en rekke delindikatorer, som leveringstid, ordrereserver og lagerstørrelser, målt i nasjonale innkjøpssjefsindekser (PMI-er) og transportkostnader, målt ved bl.a. Baltic Dry- indeksen (tørrbulkratene innen shipping) og HARPEX Shipping Index.
Kilde: Federal Reserve Bank of New York.
GSCPI-indeksen oppdateres nå månedlig og er illustrert med verdier til og med april i figur 1. Som vist, nådde indeksen en topp i desember i fjor. Selv om denne har falt noe tilbake i 2022, har indeksen holdt seg på historisk høye nivåer og kom noe opp igjen i april.
«Optimal» tilpasning
JIT-prinsippet, som har fungert godt i rundt 40 år, forutsetter at alle deler er tilgjengelige når ordren kommer inn til fabrikken. En slik kostnadseffektiv leverandørkjede er dermed følsom for flaskehalser. Når tusenviser av containerne står tomme på en ikke-trafikkert havn, etter å ha fraktet smittevernsutstyr, eller varene som skal fraktes blir produsert av arbeidere som ikke kommer på jobb, kan produksjonsprosessen gå fra uker til måneder. Dermed kan flere virksomheter ønske å sikre egne forsyningslinjer, ha en større del av produksjonen nærmere kundene, eller sitte på større varelagre- i tilfelle uventede hendelser.
De siste tiårene har globalisering og ny teknologi, som begge har muliggjort JIT, trolig har hatt en dempende effekt på inflasjonen. Allerede før pandemien så man en tendens til at veksten i globaliseringen bremset, med Brexit og Trumps-handelskriger. Når bidrar globale verdikjedeforstyrrelser til inflasjon. Oppgangen i det generelle rentenivået, som skyldes økningen i inflasjonen, gjør det dyrere å binde opp kapital i varelagre. Effekten på JIT- strategien er dermed ikke entydig. Hvordan aktørene tilpasser seg, vil også avhenge av hyppigheten og alvorlighetsgraden av fremtidige forstyrrelser.
Konklusjon
Den amerikanske økonomen Larry Summers uttrykker det slik: «Going forward we will need more emphasis on ‘just in case’ even at some cost in terms of ‘just in time.’