Det er tegn til uro i finansmarkedene. Innlegget drøfter kollapsen i Silicon Valley Bank og hvorvidt det vi nå ser kan være tegn på en større finansiell krise.
Fredag falt børsene. En årsak var trolig det som ofte omtales som månedens viktigste tall, den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten, som nok en gang kom inn på den sterke siden. Med solid sysselsettingsvekst, lav arbeidsledighet og en lønnsvekst høyere enn det som er forenlig med Federal Reserves inflasjonsmål på 2 prosent, ligger det an til videre oppgang i den amerikanske styringsrenten. Dette er i tråd med signalene Fed-sjef Jerome Powell ga tidligere i uken, der han i en høring i Kongressen uttalte at «the latest economic data have come in stronger than expected, which suggests that the ultimate level of interest rates is likely to be higher than previously anticipated«.
Samtidig var det en ny og mer oppsiktsvekkende utvikling som veiet på investorene i ukens siste handledag: Flere mindre amerikanske banker har de siste dagene gått over ende. Dette har igjen trolig sammenheng med renteoppgangen.
Silicon Valley Bank
Fredag ble den teknologitunge Silicon Valley Bank (SVB) stengt av myndighetene i California, samtidig som USAs sikringsfond (FDIC) tokk kontroll over innskuddene.
Mange av bankens kunder er teknologi- og oppstartsselskaper, som de siste årene har hentet inn store beløp fra investorene, som igjen er plassert som innskudd i SVB. Disse kundene har imidlertid hatt lite behov for å låne, noe som gjorde at SVB måtte finne alternative måter å forvalte midlene.
Mye ble plassert i langsiktige obligasjoner, som ga klart høyere renter enn de kortsiktige innskuddsrentene banken måtte betale til kundene. Som drøftet i forrige innlegg, har rentekurven imidlertid blitt invertert. En stram pengepolitikk fra Federal Reserve har presset de kortsiktige markedsrentene over de langsiktige. Dette gjorde investeringsstrategien til SVB ulønnsom. Når rentene stiger, presser dette ned markedsverdien på obligasjoner.
Uroen begynte onsdag kveld når SVB varslet aksjonærene at det ville hentes inn ny kapital etter at det var realisert et tap på 1,8 milliarder dollar på salg av statsobligasjoner og boligkreditt. I tillegg har mange i bankens kundeportefølje trolig vært rammet av verdifall i teknologiaksjer og kryptovaluta, noe som igjen har ført til fallende innskudd.
Etter store fall i aksjekursen til SVB og den hastepregete kapitalinnhentingen, som viste seg å mislyktes, oppsto det som minner om et klassisk «bank run» – der en rekke selskaper plutselig flyttet midlene sine ut av SVB. Fordi disse innskuddene typisk er større en det som dekkes av USAs sikringsfond, oppsto det en selvforsterkende effektiv, der alle ville ut mens banken ennå var likvid.
Frykten for smitteeffekter
Uroen rundt Silicon Valley Bank smitter over på banksektoren, ikke bare i USA, der en rekke små og større banker falt på børsen, men også i Europa, der aktører som Deutsche Bank, HSBC og DNB så klar kursnedgang fredag.
I tillegg er det en sammenveving med kryptomarkedet – som kan skape ytterligere ringvirkninger. I et tidligere innlegg ble det drøftet hvorfor såkalte «stablecoins», som er kryptovalutaer som etteraper tradisjonell fastkurspolitikk, er følsomme for spekulative angrep. Dette fikk man se lørdag, når kryptovalutaen USDC, som alltid skal kunne veksles mot 1 US dollar, falt til under paritet når det ble klart at deler av «valutareserven» var plassert i Silicon Valley Bank. Og dette kommer bare dager etter at kryptobanken Silvergate måtte inngå frivillig avvikling.
Neppe ny finanskrise
Det er umulig å si med sikkerhet om det vi nå ser er starten på en eller annen form for finansiell krise. Oppstår det panikk, kan det skapes en selvforsterkende spiral. Likevel virker tapene å være begrenset til et lite segment av banksektoren, og disse kommer primært fra investeringer i statsobligasjoner, som uansett vil være trygge. Det er ikke som under finanskrisen i 2008, der kollaps i boligpriser skapte tvil om verdien av boligobligasjoner, som igjen var splittet opp og videresolgt i andre eksotiske verdipapirer. Papirtap på krypto er heller ikke et stort problem for samfunnet, fordi disse er spekulative objekter som ikke har klart å få særlig praktisk anvendelse.
Skulle markedsuroen bli stor, kan Federal Reserve kanskje sette opp renten mindre enn de ellers ville gjort. Men med høy inflasjon skal det likevel bli ganske dramatisk før sentralbankene kommer markedet til unnsetning med ekspansiv pengepolitikk. Noe likviditetsstøtte kan likevel bli aktuelt og i skrivende stund vurderer Fed å lette betingelsene for å gi banker lån i det såkalte «diskonto-vinduet».