Mens børsene har rast de siste ukene, har Bitcoin og andre kryptovalutaer nærmest kollapset. Innlegget drøfter den senere tids kursfall, stablecoins og erfaringene med Bitcoin som tvunget betalingsmiddel i El Salvador.
Figur 1 viser det kraftige kursfallet for Bitcoin og andre kryptovalutaer, som følger en periode med ekstrem volatilitet etter en markert oppgang frem til april i fjor. For andre kryptovaluer, har det gått enda verre. Denne uken kunne man lese om en 28 år gammel investor som hadde tapt 99,9 prosent av pengene etter å ha investert i Terra Luna.
Kilde: FRED (Federal Reserve Bank of St. Louis).
Ved første øyekast kan de store kursfallene for kryptovaluta virke paradoksale, siden kryptoentusiaster har beskrevet investeringene som «digitalt gull», ment å beskytte mot inflasjon. For i situasjon der inflasjonen har økt, til intervallet 5-9 prosent i mange vestlige land, har Bitcoin stupt med 57 prosent siden forrige toppnotering i november.
Nå er det riktig, som beskrevet i tidligere innlegg, at Bitcoin har forsøkt å etterape gull, gjennom digital gullgraving («mining») og ved å låse det langsiktige tilbudet av mynter. Men gull har vist seg å være en dårlig hegde mot inflasjon historisk – noe vi også har sett i det siste, med fallende priser. En forklaring er at sentralbanker typisk øker realrenten når inflasjonen stiger. Når realrenten hopper, blir det mindre lønnsomt å sitte på gull, hvilket presser prisene ned. Det samme er tilfelle for Bitcoin og andre kryptovalutaer. Når rentene kommer opp, og likviditeten strammes til, har investorene i mindre grad et behov for å søke rene spekulative investeringer – som ikke har noen egenverdi.
Legal tender
Nå vil noen påpekte at tradisjonelle valutaer heller ikke her egenverdi. Realiteten er likevel at valutaer som kroner, euro eller dollar, alle har status som tvunget betalingsmiddel, bl.a. når det kommer til å betale skatt.
En slik status er imidlertid ikke en tilstrekkelig betingelse for å lykkes som valuta. El Salvador har gitt Bitcoin status som «legal tender», sammen med amerikanske dollar – som har fylt rollen siden 2001. Likevel har Bitcoin i det store mislykkes med å ta over som betalingsmiddel i landet. Med de voldsomme verdisvingningene, blir det nærmest umulig å planlegge alt fra dagligdagse innkjøp til langsiktige realinvesteringer. Og selv om prisene innenlandsk skulle fastsettes i Bitcoin, vil fortsatt importprisene variere kraftig.
Landet har, til tross for advarsler fra IMF og verdensbanken, planlagt å utstede statsgjeld i kryptovaluta. Ikke overraskende har disse forsøkene stadig blitt utsatt, i det investorer ikke ønsker å ta i lånene. Landets president kjøper stadig kryptovaluta på landets vegne, og med de store verdifallene, er tapene så store at investorer og ratingbyråer tror landet risikerer å misligholde betaling av renter og avdrag på statsgjelden.
I motsetning til tradisjonelle valutaer, som har en sentralbank som forsøker å sikre prisstabilitet gjennom pengepolitikken, er tilbudet av Bitcion låst av fiktiv gullgravning på internett (som også krever enorme kraftressurser). Nå har man forsøkt å etablere kryptovalutaer som er mer stabile, såkalte stablecoins.
Stablecoins
Stablecoins opererer på en blokkjede og er typisk knyttet til paritet til amerikanske dollar. Disse søker kursstabilitet gjennom reserver i andre aktiva (som amerikanske dollar), eller algoritmiske formler som tilpasser tilbudet. Disse systemene vil imidlertid være sårbare for devalueringsrisiko ved spekulative angrep, så lenge «valutareservene» ikke dekker hele tilbudet av kryptovalutaen.
Faktisk viser moderne historie at tradisjonell fastkurspolitikk (dvs. å knytte en valuta til en annen valuta eller valutakurv) er vanskelig å opprettholde under perfekt kapitalmobilitet. Eksempelvis ble flere land, som Norge, Sverige og Storbritannia, tvunget til å la sine valutaer flyte tidlig på 1990-tallet. I dag finnes det bare noen få tradisjonelle fastkursregimer. De fleste land deltar enten i en valutaunion (euroen) eller har fleksibel valutakurs med inflasjonsmål. Det er uklart hvorfor denne typen stablecoins skulle lykkes bedre.
Når Terra Luna kollapset i verdi (fra $80 til $0,024 på en uke), trigget dette et spekulasjonsangrep på TerraUSD – som falt fra paritet til 0,05 dollar. At en stablecoin ikke lenger var stabil, skapte ny uro rundt kryptovalutaer – og utløste et enda større fall i markedet.
Oppsummering
Tretten år etter at Bitcoin så dagens lys, er det fortsatt ingen tegn til at denne kryptovalutaen vil få særlig utbredelse. Selv i El Salvador, med status som tvunget betalingsmiddel, har man ikke klart å etablere allmenn aksept. Mange har argument for krypotovaluta som en sikkerhet mot inflasjon. Da må det fremstå frustrerende at markedet reagerer på inflasjonsfrykt ved å sende kryptovalutaer rett ned.