Det har vært mye offentlig debatt om målene for pengepolitikken i det siste. Mens noen mener at hensynet til arbeidsledighet må likestilles med lav inflasjon, vil andre at pengepolitikken også skal ta miljøhensyn. Pengepolitikkens oppgaver må være basert på dens muligheter og begrensninger. Det er meningsløst å gi mål som sentralbanken ikke kan påvirke.
Innlegget drøfter den siste renteøkningen til Norges Bank, de nye signalene om koblingen mellom rentebanen og kronekursen, samt hva annet banken kan gjøre for å styrke kronen.
I en rekke artikler i aftenposten og DN har økonomiprofessor Marcus Hagedorn kommet med angrep på norske makroøkonomer, Norges Bank og ikke minst sistnevntes renteøkninger. Blogginnlegget argumenterer for at kritikken er misvisende.
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Førstkommende torsdag er det duket for neste rentebeslutning fra Norges Bank. Det store spørsmålet er ikke om styringsrenten settes opp, men om økningen blir 25 eller 50 basispunkter. Innlegget drøfter utviklingen i norsk økonomi, risikobildet og utsiktene for pengepolitikken.
Siden fremleggelsen av forrige Pengepolitiske Rapport, har inflasjonen vært betydelig høyere enn anslått, samtidig ser man tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Innlegget drøfter de nye utsiktene for pengepolitikken.
Innlegget forklarer hvorfor omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmål i USA for et par år tilbake skulle tilsi enda kraftigere renteøkninger og hvorfor Fed nå virker å feie denne endringen under teppe.
Stort press i arbeidsmarkedet og høy inflasjon tilsier at Norges Bank fortsetter å øke styringsrenten.