ChatGPT og samfunnsøkonomien
Innlegget ser på fremveksten av kunstig intelligens, som den nye tjenesten ChatGPT. Vil smart teknologi fortrenge høykompetansejobber eller være en kilde til økt produktivitet og levestandard?
Category Archives: Makroøkonomi
Troverdighet og valgmuligheter i pengepolitikken
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Utsiktene for 2023
Innlegget oppsummerer året som gikk og betrakter utsiktene for 2023.
Inflasjonsproblemer
I den offentlige debatten hevder enkelte at den høye inflasjonen primært skyldes økte energipriser og dyrere import. Noen mener sågar at fordi dette er forhold utenfor vår kontroll, er det ikke nødvendig med særlig renteoppgang fra Norges Bank – eller at regjeringen fører stram finanspolitikk. Innlegget drøfter hvorfor dette er misvisende.
Naturressurser, skatter og effektivitet
Regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samt øke grunnrenteskatten på vannkraft, har ført til voldsom politisk debatt. Mens de berørte næringene viser til tap av arbeidsplasser og investeringer, er fagøkonomer enige om at dette er et meget fornuftig skattegrep.
Fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi
Press i arbeidsmarkedet og høy inflasjon krever en nedkjøling av norsk økonomi. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser ingen klare tegn til et omslag i aktivitetsnivået. Innlegget drøfter de siste tallene for BNP-vekst, arbeidsledighet og inflasjon.
Nye takter i boligmarkedet
De inflasjonskorrigerte boligprisene i Norge har begynt å falle og nedgangen vil trolig tilta gjennom vinteren. Innlegget drøfter utviklingen i boligmarkedet.
Avveininger i pengepolitikken
Førstkommende torsdag er det duket for neste rentebeslutning fra Norges Bank. Det store spørsmålet er ikke om styringsrenten settes opp, men om økningen blir 25 eller 50 basispunkter. Innlegget drøfter utviklingen i norsk økonomi, risikobildet og utsiktene for pengepolitikken.
Bankkriser og panikk
Årets nobelpris i økonomi ble tildelt et velkjent navn, tidligere amerikansk sentralbanksjef Ben Bernanke, samt de to økonomiprofessorene Douglas Diamond og Philip Dybvig. De får prisen for sine bidrag til å forstå bankenes rolle i økonomien, spesielt under finanskriser. Forskningen viser blant annet hvorfor det er så viktig å unngå bankkollaps.
En kommentar til statsbudsjettet for 2023
Med stort press i økonomien ønsker regjeringen å føre en stram finanspolitikk, men i praksis fremstår statsbudsjettet for 2023 ganske nøytralt. Innføringen av grunnrenteskatt er fornuftig, men burde vært del av en helhetlig skattereform der man reduserer det totale velferdstapet knyttet til finansieringen av offentlig sektor.