En strek i sanden for kronekursen?
Innlegget drøfter den siste renteøkningen til Norges Bank, de nye signalene om koblingen mellom rentebanen og kronekursen, samt hva annet banken kan gjøre for å styrke kronen.
Innlegget drøfter den siste renteøkningen til Norges Bank, de nye signalene om koblingen mellom rentebanen og kronekursen, samt hva annet banken kan gjøre for å styrke kronen.
I det siste har det fått oppmerksomhet at boligprisene har utviklet seg sterkere enn ventet. Men høy inflasjon har tilslørt boligprisfallet, samtidig som måten dataene ofte fremstilles på kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen.
I en rekke artikler i aftenposten og DN har økonomiprofessor Marcus Hagedorn kommet med angrep på norske makroøkonomer, Norges Bank og ikke minst sistnevntes renteøkninger. Blogginnlegget argumenterer for at kritikken er misvisende.
I år er det femti år siden Bretton Woods-systemet brøt sammen. Dette var et regime der dollaren var knyttet til gull og andre valutaer knyttet til dollaren. Innlegget ser tilbake på hvordan dette valutaregime oppsto og hvorfor det kollapset. Hva er fordelene med fleksible valutakurser? Hvor sterkt står dollaren i dag, og hva er igjen av Keynes sitt forslag om å etablere en global reservevaluta?
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
Fra i fjor sommer har rentekurven i USA vært invertert. Dette betyr at lange renter er lavere enn korte renter. Ofte fremstilles dette som tegn på at økonomien er på vei inn i resesjon. Hvordan skal rentekurven tolkes i lys av dagens uvanlige makroøkonomiske situasjon?
I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
Dette innlegget drøfter hvorfor kronekursen er svak og konsekvensene for norsk økonomi fremover.
I dette innlegget brukes en enkel makroøkonomisk modell til å drøfte hva som må til for å få ned inflasjonen uten en klar økning i arbeidsledigheten, og hvorfor et slikt senario ikke fremstår helt usannsynlig.
Et sentralt spørsmål er om det er mulig å få ned inflasjonen uten å skape en resesjon, i form av en periode med BNP-fall og klar økning i arbeidsledigheten. I finanspressen omtales dette som en «myk landing». Ser man konturene av et slikt forløp?