Det er 80 år siden John Maynard Keynes sin banebrytende bok “Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger” kom ut for første gang. Denne blir ofte betraktet som starten på fagfeltet makroøkonomi – selv om begrepet ble tatt i bruk av den norske økonomen Ragnar Frisch allerede i 1933. Problemene… Read more »
Det får oppmerksomhet at USA i mars 2017 igjen vil nå det såkalte “gjeldstaket”. I den grad dette er et problem, er det fordi et politisk spill kan få vedtaket om å heve maksgrensen på offentlig gjeld til å trekke ut i tid. Økonomisk sett finnes det ingen grunn til at… Read more »
Den norske oljerikdommen fører til stor offentlig sparing. Til tross for at mye av petroleumsformuen er plassert utenlands i oljefondet, har den norske staten betydelige eierandeler på Oslo Børs. Det statlige eierskapet har politiske begrunnelser, men kan bidra til at samfunnets ressurser utnyttes mindre effektivt. Den norske staten har drevet en aktiv sparepolitikk… Read more »
Norsk økonomi utvikler seg noe bedre enn ventet. Dette har redusert sannsynligheten for et rentekutt i september. Norges Bank kommuniserer imidlertid for sjeldent med markedsaktørene, noe som bidrar til unødvendig usikkerhet og en mindre effektiv pengepolitikk når den økonomiske utviklingen avviker fra forventningene. Den 22. september er det rentemøte i… Read more »
Åtte år etter finanskrisen er styringsrenten i USA fortsatt bare marginalt over nullstreken, til tross for at verdens største økonomi nærmer seg full sysselsetting. En viktig forklaring er et globalt etterspørselsoverskudd etter sikre verdipapirer, som den amerikanske staten har en særlig kapasitet til å tilby. For å utjevne de globale… Read more »
Norsk inflasjon var høy i juli. Løpende inflasjon gir likevel begrenset informasjon om hvordan pengepolitikken bør utformes. Rentesettingen påvirker inflasjonen med et langt og variabelt tidsetterslep. For å få et korrekt bilde av den underliggende inflasjonstrenden, må Norges Bank fokusere på prisindekser som ekskluderer de mest volatile prisene. Samtidig vil… Read more »
Dette innlegget drøfter den svake veksten i verdensøkonomien i årene etter finanskrisen. Det argumenters for at uvanlig stor usikkerhet og idétørke, begge knyttet til utviklingen i ny teknologi, kan ha bidratt til å begrense den økonomiske fremgangen. Økonomisk vekst, i betydning økt produksjon per sysselsatt, er på lang sikt i hovedsak… Read more »
Det er tegn på økende norsk gründervirksomhet. Dette er positivt, siden entreprenørskap, innovasjon og omstilling er viktig for produktivitet og levestandard. Trolig bidrar offentlige støtteordninger, en høyere arbeidsledighet og et større fokus på gründere i media og den politiske debatten til denne utviklingen. I en artikkel i DN sin nettutgave kan… Read more »
I et nylig innlegg ble det argumentert for at et noe høyere inflasjonsmål for pengepolitikken kunne ha positive nettoeffekter på den økonomiske utviklingen. Det finnes imidlertid et alternativ, dersom det kan gjennomføres i praksis, som kombinerer fordelene ved høyere inflasjon på kort sikt, med de gunstige effektene av fullstendig prisstabilitet på… Read more »
De siste årene har flere økonomer argumentert for at sentralbankene i Europa, USA og Japan bør heve sine inflasjonsmål for å redusere risikoen for langvarig økonomisk stagnasjon drevet av svært lave nøytrale realrenter og manglende politisk vilje eller mulighet til finanspolitisk stimulans. Økonomer er generelt mer bekymret for deflasjon enn… Read more »