Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia har ført til et hopp i råoljeprisene. Risikopremien har økt og kan gi langtidseffekter i oljemarkedene, selv om produksjonen gradvis normaliseres. Skiferoljerevolusjonen i Nord- Amerika har gjort oljetilbudet mer elastisk og bidrar sammen med lave rentenivåer til at økte oljepriser trolig har mindre negative effekter på verdensøkonomien enn det man har sett historisk.
Ikke ofte har det vært større usikkerhet rundt et rentemøte i Norges Bank. Dette innlegget drøfter de ulike avveiningene sentralbanken står ovenfor og hvorfor signalene om fremtidig renteutvikling er like viktige som selve rentebeslutningen.
Amerikansk økonomi er inne i det lengste oppsvinget som er registrert. Samtidig har helningen på rentekurven blitt negativ etter et kraftig fall i langrentene så langt i år. En invertert rentekurve har historisk fungert som en ledene indikator for resesjoner. Selv om signalene fra obligasjonsmarkedet må tas alvorlig, er det forhold som skiller utviklingen fra den i forkant av tidligere tilbakeslag.
På gårsdagens rentemøte holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,25 prosent. Vekstforventningene internasjonalt er redusert, men kronekursen har også svekket seg. Fortsatt ligger det an til en liten renteoppgang fra dagens nivå, selv om usikkerheten har blitt større.
Dette innlegget drøfter den pågående handelskrigen, det politiske presset på Federal Reserve og hvorvidt Kina manipulerer sin valuta.
Alle beslutninger må fattes under usikkerhet. Når denne blir uvanlig stor, kan det oppstå negative effekter på den økonomiske aktiviteten og finansmarkedene. Det er tegn på at usikkerheten i verdensøkonomien har økt.
Kronekursen er en viktig faktor for nordmenns feriebudsjett. De fleste som husker noen år tilbake, vil nok ha en følelse av at kronekursen er undervurdert. Dette innlegget ser nærmere på The Economist sin oppdaterte Big Mac-indeks og hva denne kan fortelle oss om verdien på norske kroner.
Finansmarkedene venter et rentekutt på 0,25 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken ved utgangen av måneden. Dette følger en lang periode med renteøkninger og skjer til tross for at økonomien i USA går ganske bra. Det er gode grunner til at Fed kan ønske å gjennomføre et «føre-var» kutt, fremfor å være «etter-snar» hvis økonomien overrasker på nedsiden.
Denne ukens G20-møte ble preget av den pågående handelskrigen. Samtidig har finanspressen spekulert i om denne vil utløse en valutakrig, etter at Donald Trump beskylte ESB-sjef Mario Draghi for å ville svekke euroen. I USA har det skapt debatt om en dollarsvekkelse kan undergrave dens rolle som global reservevaluta.
Facebook kunne denne uken fortelle at selskapet arbeider med en ny digital valuta kalt Libra som skal lanseres tidligst i 2020. Denne skal bygge på blokkjedeteknologi, eksponeres for over to milliarder brukere og være støttet av reserver i tradisjonelle valutaer og verdipapirer for å holde kursen stabil. Vil Facebook lykkes med å skape en ny verdensvaluta?