Lederne i den Europeiske Unionen (EU) ble tirsdag i forrige uke enige om en krisepakke på 750 milliarder euro for å hjelpe medlemslandene som er hardest rammet av koronapandemien. Det pandemiutløste tilbakeslaget har intensivert de kroniske problemene som skyldes at medlemslandene i eurosonen ikke oppfyller kriteriene for å dele valuta. Kan krisepakken gi nytt håp for Europa?
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
Pengemengdeveksten i en rekke land har økt kraftig de siste månedene. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom vekst i pengemengde og inflasjon. De seneste tiårene har likevel utviklingen i monetære aggregater fått stadig mindre oppmerksomhet. Dette innlegget ser nærmere på årsakene til dette og hva den historisk høye pengemengdeveksten kan bety for inflasjonen fremover.
Fellesferien er over oss og mange skal i år feriere i Norge. Dermed vil flere måtte tilpasse feriebudsjettet til det høye norske kostnadsnivået. Men hvor dyrt er Norge egentlig i forhold til resten av Europa og hva kan forklare forskjellene over landegrensene? Hvordan henger det høye kostnadsnivået sammen med den svake kronekursen?
I finanspressen og blant kommentatorer drøftes mulige konjunkturforløp med henvisning til bokstavene V, U, J, W eller L. Dette innlegget ser nærmere på disse scenarioene og forskjellen på kortsiktige konjunktursvingninger og endringer i det underliggende produksjonspotensialet i økonomien.
Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport og holdt styringsrenten uendret på 0 prosent. Norsk økonomi er inne i en dyp lavkonjunktur. Ringvirkningene av smitteverntiltak, oljeprisfall og tilbakeslaget internasjonalt påvirker store deler av økonomien. Siden mai har likevel aktiviteten økt og arbeidsledigheten kommet ned fra et historisk toppnivå. Dette innlegget ser nærmere på den nye rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Er inflasjonen i Norge høy eller lav? Selv under normale omstendigheter er det vanskelig å måle den generelle prisveksten helt presist. Koronapandemien har økt disse måleproblemene. Dette skjer både ved at prisene på tjenester blir utilgjengelige, men også ved at pandemien har utløst brå og store omveltninger i forbruksmønsteret.
Norge fører ekspansiv finanspolitikk for å motvirke effektene av koronapandemien. Mens de fleste land i en tilsvarende situasjon utsteder statsgjeld, tar Norge penger fra oljefondet. De historisk lave rentene på statslån, som er klart negative når man korrigerer for inflasjon, har fått enkelte økonomer til å anbefale at også Norge bør finansiere koronatiltakene ved å utstede statsobligasjoner. Er dette veien å gå?
Etter langvarig oppgang fra slutten av 1990-tallet og frem til sommeren 2017 har realboligprisene i Norge ligget på et historisk høyt nivå. Med det største tilbakeslaget i norsk økonomi i fredstid, er det grunn til å spørre om man står ovenfor en større korreksjon i boligmarkedet. Innlegget drøfter utsiktene for boligprisene.
Norges Bank har redusert styringsrenten til et historisk bunnivå på 0,0 prosent. Det er ventet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi og klart høyere inflasjon på kort sikt. Innlegget drøfter bakgrunnen for nullrentepolitikken, konsekvensene for norsk økonomi og om Norges Bank kan ta i bruk nye virkemidler i pengepolitikken.