Category Archives: Makroøkonomi

Tvilsom risikojustering av handlingsregelen

I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?

Historiske boligpristak

      Ingen kommentarer til Historiske boligpristak

Utviklingen i boligmarkedet i Norge etter årtusenskiftet har vært enestående i historisk sammenheng. Frem til da hadde prisene på boliger vært ganske stabile over tid. Kun mot slutten av jappetiden skulle de inflasjonsjusterte boligprisene presses over nivået fra før Kristianiakrakket i 1899. Med et rentenivå som nå stiger fra sitt langsiktige bunnpunkt, er spørsmålet om realboligprisene også denne gangen er på vei ned.

Kostnadssjokk, inflasjon og renter

Ettervirkningene av koronapandemien har skapt flaskehalser i globale verdikjeder, samt økte råvarepriser og transportkostnader, hvilket har presset opp inflasjonen i mange land. Innlegget presenterer en enkel makromodell for å analysere inflasjonsforløpet fremover og konsekvensene for pengepolitikken.

Boligpriser, kapitalkrav og renter

Samme dag som Eiendom Norge slapp boligpristallene for august, annonserte finansdepartementet at Norges Bank skal overta beslutningsansvaret for kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankene. Parallelt publiserte sentralbanken et arbeidsnotat som viser at rentepolitikken har liten mulighet til å påvirke gjeldsgraden blant de husholdningene som utgjør den største trusselen for den finansielle stabiliteten.

Inflasjonsdetaljene i rentebildet

Når SSB publiserer konsumprisindeksen, får årsveksten i totalindeksen mye oppmerksomhet. I juli var denne 3 prosent. Samtidig rettes søkelyset mot KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE), som ses opp mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen var kun 1,1 prosent i juli. Å forstå inflasjonsbildet, og dets betydning for pengepolitikken, krever en mer nyansert analyse.