En kommentar til Statsbudsjettet for 2024
Innlegget drøfter regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, med særlig søkelys på bruken av oljepenger og skattepolitikken.
Innlegget drøfter regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, med særlig søkelys på bruken av oljepenger og skattepolitikken.
Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser har kritisert regjeringens mål om å øke norsk eksport med 50 prosent innen 2030. Innlegget ser nærmere på hvorfor et slikt eksportmål kan påføre Norge et klart velferdstap.
Med stort press i økonomien ønsker regjeringen å føre en stram finanspolitikk, men i praksis fremstår statsbudsjettet for 2023 ganske nøytralt. Innføringen av grunnrenteskatt er fornuftig, men burde vært del av en helhetlig skattereform der man reduserer det totale velferdstapet knyttet til finansieringen av offentlig sektor.
Et spørsmål som får en del oppmerksomhet i den offentlige debatten er om Jens Stoltenberg, tidligere statsminister og nå generalsekretær i NATO, burde bli sentralbanksjef når Øystein Olsen går av med pensjon i mars neste år. Frem til Stoltenbergs mulige kandidatur ble offentlig kjent, var det av mange antatt at visesentralbanksjef Ida Wolden Bache var den naturlige arvtageren.
I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?
I mai hvert år presenterer regjeringen en oppdatering av hovedtallene for norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett. Det blir også lagt frem justeringer av finanspolitikken for inneværende år. Siden mars i fjor har regjering og Storting vedtatt omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene av koronapandemien. I revidert budsjett er oljepengebruken justert som følge av nye runder med smittevernstiltak og støtteordninger.
Hvert fjerde år legger den sittende regjeringen frem perspektivmeldingen, som trekker de virkelig lange linjene for norsk økonomi. Dette innlegget diskuterer framskrivningene for norske statsfinanser og den store usikkerheten som er knyttet til disse. Blant forholdene som har stor betydning er den uberegnelige produktivitetsveksten. Så hva vet vi om innstramningsbehovet i finanspolitikken?
Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.
De siste månedene har Norge hatt underskudd i utenrikshandelen med varer. Enkelte har uttrykt bekymring og krever tiltak for å fremme norsk eksport. Dette innlegget ser på utviklingen i handelsbalansen og drøfter mulige konsekvenser og tiltak i den økonomiske politikken.
Oljefondet er i dag langt større og driver mer omfattende virksomhet enn man så for seg når forvaltningen ble delegert til Norges Bank. Prosessen rundt ansettelsen av ny sjef for fondet har skapt politisk uro som kan bidra til å svekke oppfatningen av Norges Banks uavhengighet. Er det på tide at oljefondet blir en separat institusjon?