På neste rentemøte 21. mars er det ventet at styringsrenten settes opp til 1 prosent. Samtidig legger Norges Bank frem oppdaterte makroøkonomiske prognoser og ny rentebane. Dette skjer i en situasjon der markedsaktørene ser ut til å vente en ganske flat renteutvikling fremover – i kontrast til sentralbankens signaler. Hva ligger bak dette spriket og hva er konsekvensene for pengepolitikken?
Ifølge Norges Banks siste rentebane fra desember vil styringsrenten gradvis settes opp fra dagens 0,75 prosent til 2 prosent ved utgangen av 2021.
Om NIBOR
Utviklingen i pengemarkedsrenten Nibor (Norwegian Interbank Offered Rate) med tremåneders løpetid er viktig for rentene som møter husholdninger og bedrifter. Nibor skal gjenspeile prisen på usikrede interbanklån i norske kroner og kvoteres på løpetidene én uke og én, to, tre og seks måneder. Figur 1 (hentet fra Oslo Børs) viser en Nibor- rentekurve, og hvordan denne så ut på samme tid i fjor. Ser man på 3.mnd Nibor- rente var denne fredag 22.februar på 1,27 prosent, mens den tilsvarende referanserenten med 6 mnd. løpetid var 1,41 prosent. Renteforventningene har kommet opp det siste året, men er trolig lavere enn man skulle forvente hvis markedet «priset inn» en utvikling i tråd med Norges Banks rentebane.
Nibor- rentene er ikke basert på faktiske lån mellom bankene, men på et utvalg av bankers beste anslag på hva renten ville vært dersom handler ble gjennomført. Norge har ikke et eget pengemarked der bankene låner seg imellom i norske kroner. Isteden tar de utgangspunkt i rentene på amerikanske dollar, der disse justeres for prisen på å veksle til kroner i valutaswapmarkedet. Dette gjør det komplisert å dekomponere Nibor i markedets forventning om hva styringsrenten vil være i gjennomsnitt for den aktuelle tidsperioden (f.eks. 3 mnd.) og et variabelt risikopåslag – som avhenger av forhold i markedet for dollarlån.
I en artikkel i E24 fremhever sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank at pengemarkedsrentene fremstår for lave i forhold til Norges Banks rentebane og et rimelig påslag i pengemarkedsrenten. I forrige Pengepolitiske Rapport la Norges Bank til grunn et påslag i 3- mnd. Nibor på 0,4 prosentpoeng. Når det ventes at styringsrenten settes opp fra 0,75 til 1 prosent i mars, burde Nibor- renten for perioden mars-juni ligge høyere enn 1,27 prosent. Spriket blir imidlertid større hvis man ser lengere frem i tid.
Kommunikasjon gjør pengepolitikken effektiv
Norges Bank tilpasser styringsrenten for å nå et fleksibelt inflasjonsmål på 2 prosent. En god pengepolitikk skal gi en rimelig avveining mellom å stabilisere inflasjonen nær målet og ressursutnyttelsen i økonomien rundt et normalt nivå. Beslutningene baseres på publiserte prognoser og analyser.
Pengepolitikken blir mer effektiv når markedsaktørene «internaliserer» sentralbankens reaksjonsmønster. Dette betyr at de som handler rentepapirer og valuta tar hensyn til hvordan økonomiske nyheter vil bli vurdert av Norges Bank og tilpasser prisingen av verdipapirene deretter. Hvis eksempelvis KPI- veksten øker mer enn sentralbanken har forutsatt i sin Pengepolitiske Rapport, vil pengemarkedsrentene stige og kronekursen styrke seg. Dermed kommer innstramningen umiddelbart, slik at pengepolitikken blir mer effektiv i å nå inflasjonsmålet.
Hvis markedsaktørene ikke tror at styringsrenten vil bli satt så mye opp som Norges Bank har signalisert, må dette tolkes som at forventningene til norsk økonomi og/eller inflasjonsutsiktene er lavere. Samtidig er det ikke åpenbart at pengemarkedet har rett. Hvis markedsrentene ikke tilpasser seg Norges Banks rentebane, har dette samme effekt som om påslaget i pengemarkedsrenten faller. Dermed må styringsrenten settes mer opp for å få en ønsket utvikling i inflasjonen og produksjonsgapet.
Utviklingen i norsk økonomi
Oppgangskonjunkturen i norsk økonomi fortsetter og virker å være bredt basert. BNP- veksten tiltok i 4. kvartal, etter en noe svakere utvikling i de tre foregående månedene –som bl.a. skyldes midlertidige væreffekter på landbruksproduksjonen. I industrien er det økende optimisme og særlig petroleumsinvesteringene ser ut til å gi klare vekstbidrag. Arbeidsledigheten har kommet ned. Årets lønnsoppgjør vil gi en pekepinn på hvor mye tilstramningen i arbeidsmarkedet begynner å komme til syne i lønningene. Riktignok ser man tegn til at forbrukertilliten er avtagende, men lavere strømpriser, høyere lønnsvekst og fortsatt ganske lave renter tilsier at privat forbruk vokser i takt med realdisponibel inntekt.
Internasjonal usikkerhet
Samtidig er det mye usikkerhet internasjonalt. Brexit står på trappene og Trump-administrasjonen forhandler med Kina om handel. Psykologiske faktorer kan være avgjørende for husholdninger og bedrifter sine konsum- og investeringsbeslutninger. Mye mediaoppmerksomhet og smitteeffekter på finansmarkedene kan bety at slike forhold får større betydning enn de direkte effektene på Norge skulle innebære.
Ledene indikatorer fra store økonomier som USA og eurosonen tyder på at veksten ute er fallende. Den sener tid har også de internasjonale finansmarkedene sendt blandede signaler. Mens rentene på statsobligasjoner og forventningene til fremtidige styringsrenter har kommet noe ned, har de globale aksjemarkedene hatt en klar oppgang.
I USA, hvor konjunkturoppgangen nå har vart uvanlig lenge, har Federal Reserve (Fed) gradvis satt opp styringsrenten fra rundt 0 prosent i 2015 til dagens intervall på 2,25-2,5 prosent. På forrige rentemøte i januar varslet Fed at sentralbanken vil ta en «vente og se» tilnærming. Fed har tidligere kommunisert at et langsiktig nøytralt rentenivå i USA ligger på rundt 3 prosent. I en sitasjon der nøkkeltall tyder på avtagende BNP-vekst, og inflasjonen ikke overskyter målet på 2 prosent, er det naturlig at pengepolitikken blir mer «dataavhengig» når man nærmer seg et nøytralt rentenivå. Fed ønsker ikke at pengepolitikken skal bli kontraktiv før man ser tegn til overopphetning. Dette betyr ikke at rentetoppen i USA nødvendigvis er nådd, siden arbeidsmarkedet er stramt og det er uklart hvor mye veksten avtar. Da er det kanskje mer bekymringsfullt at vekstutsiktene virker å være dempet også i eurosonen, der styringsrenten i utgangspunktet er negativ.
Oppsummering
Som en liten åpen økonomi er Norge påvirket av internasjonale konjunkturimpulser. I BNP-tallene for 4. kvartal ga nettoeksporten klare vekstbidrag. Lavere global vekst kan dempe eksporten. Et fall i internasjonale renteforventninger kan styrke kronekursen, noe som ytterligere kan bremse nettoeksporten og redusere importprisene. Dette vil i så fall trekke i retning av mindre renteoppgang fra Norges Bank – og er trolig en årsak til at pengemarkedet ser ut til å vente færre økninger enn sentralbanken. Samtidig opererer norsk økonomi nær normal kapasitetsutnyttelse, kjerneinflasjonen er nær målet og veksten solid. Med mindre global vekst kollapser eller kronekursen styrker seg kraftig, ligger det fortsatt an til at Norges Bank gradvis setter opp styringsrenten for å unngå at inflasjonen overskyter 2 prosent noen år frem i tid.