Ifølge et Norges Bank Staff Memo, kan man ved kostnadssjokk og valutakurssjokk oppnå høyere velferd dersom pengepolitikken og finanspolitikken trekker i hver sin retning. Innlegget ser nærmere på argumentene og drøfter når finanspolitikken bør støtte eller motvirke pengepolitikken.
Kinas betydning for global økonomi har vokset kraftig de siste tre tiårene. I dag står landet ovenfor flere utfordringer, som kan føre til et brått tilbakeslag i verdens nest største økonomi. Innlegget drøfter risikobildet og mulige konsekvenser på kort og lang sikt.
Mange av verdens sentralbanker har økt styringsrentene kraftig i møte med den høyeste inflasjonen på fire tiår. Nå tror markedsaktørene at rentenivået kan være i ferd med å stabilisere seg.
Innlegget kommenterer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
Et sentralt spørsmål er om det er mulig å få ned inflasjonen uten å skape en resesjon, i form av en periode med BNP-fall og klar økning i arbeidsledigheten. I finanspressen omtales dette som en «myk landing». Ser man konturene av et slikt forløp?
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Press i arbeidsmarkedet og høy inflasjon krever en nedkjøling av norsk økonomi. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser ingen klare tegn til et omslag i aktivitetsnivået. Innlegget drøfter de siste tallene for BNP-vekst, arbeidsledighet og inflasjon.
Med stort press i økonomien ønsker regjeringen å føre en stram finanspolitikk, men i praksis fremstår statsbudsjettet for 2023 ganske nøytralt. Innføringen av grunnrenteskatt er fornuftig, men burde vært del av en helhetlig skattereform der man reduserer det totale velferdstapet knyttet til finansieringen av offentlig sektor.