Denne uken meldte statistisk sentralbyrå (SSB) at offentlig forvaltning i Norge gikk med underskudd i andre kvartal 2020, for første gang på et kvart århundre. Det offentlige underskuddet motvirker en kraftig økning i privat sparing. Utviklingen gjenspeiler en ønsket politikk som har hindret kollaps i norsk økonomi i kjølvannet av koronapandemien.
Lederne i den Europeiske Unionen (EU) ble tirsdag i forrige uke enige om en krisepakke på 750 milliarder euro for å hjelpe medlemslandene som er hardest rammet av koronapandemien. Det pandemiutløste tilbakeslaget har intensivert de kroniske problemene som skyldes at medlemslandene i eurosonen ikke oppfyller kriteriene for å dele valuta. Kan krisepakken gi nytt håp for Europa?
Norge fører ekspansiv finanspolitikk for å motvirke effektene av koronapandemien. Mens de fleste land i en tilsvarende situasjon utsteder statsgjeld, tar Norge penger fra oljefondet. De historisk lave rentene på statslån, som er klart negative når man korrigerer for inflasjon, har fått enkelte økonomer til å anbefale at også Norge bør finansiere koronatiltakene ved å utstede statsobligasjoner. Er dette veien å gå?
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Arbeidsledigheten i Norge og mange andre land har steget kraftig de siste ukene som følge av tiltak for å hindre spredningen av coronaviruset. Samtidig rulles det nå ut stimulerings- og hjelpepakker man knapt har sett maken til. Dette innlegget forklarer hvordan finanspolitikken kan bidra til å hindre en dyp økonomisk krise.
Spredningen av coronaviruset og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitten, både i Norge og internasjonalt, vil på kort sikt redusere den økonomiske aktiviteten betydelig. Norges Bank har satt ned styringsrenten, tilført likviditet og kuttet den motsykliske kapitalbufferen. Regjeringen har også lagt frem krisepakker for å bidra til at levedyktige bedrifter får tilgang på nødvendig likviditet.
I boken «Arguing with Zombies: Economics, Politics, and the Fight for a Better Future» tar nobelprisvinner i økonomi og New York Times skribent Paul Krugman for seg misforståelsene i samfunnsdebatten som nekter å dø – uansett hvor mange ganger de slås tilbake med fakta og fagargumenter.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2020. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter, skattepolitikken og de makroøkonomiske konsekvensene.
Finansminister Siv Jensen fremla denne uken Revidert Nasjonalbudsjett for 2019. Dette innlegget ser nærmere på effektene for norsk økonomi. I mai hvert år presenterer regjeringen en oppdatering av hovedtallene for norsk økonomi. Der blir det også lagt frem korrigeringer av statsbudsjettet som følge av endringer i forutsetningene, og i noen… Read more »