Dette innlegget drøfter den senere tids oppgang i strømprisene og mulige virkninger på norsk økonomi.
Strømprisene er tilbake i fokus. Dette skyldes ikke bare at store prisbevegelser på kraftkontrakter skal ha påført traderen Einar Aas enorme tap, men også at norske husholdninger må påregne økte strømregninger i tiden fremover.
Den variable strømprisen ligger nå høyere enn det som er normalt for årstiden, samtidig som man har en priskurve som indikerer at kraftprisene vil holde seg høye fremover. Figur 1 viser kraftprisen i Norge (med og uten avgifter) i øre per kilowattime (kWh) for perioden 1. kvartal 1998 til 2. kvartal 2018. Denne har økt ganske jevnt siden siste halvdel av 2015, og i august var årsveksten i prisene på elektrisitet (inkl.nettleie) rundt 38 prosent
Figur 1: Kraftprisene i Norge (med og uten avgifter). øre per kilowattime. 1. kvartal 1998 – 2. kvartal 2018. Kilde: SSB(statistikkbanken).
Utviklingen i kraftmarkedet
Norge er en del av det nordiske/nordeuropeiske kraftmarkedet. Dette innebærer at kraftprisene påvirkes av ulike teknologier, som vannkraft, vindkraft, kjernekraft og fossile kraftkilder. Som vist i figur 2 har en tørr vinter i nord og sommer i sør bidratt til de laveste fyllingsgradene i de norske kraftmagasinene på 12 år. Samtidig har man sett en innstramning i det europeiske CO2-kvotemarkedet og stigende priser på olje, gass og kull.
Figur 2: Fyllingsgrad i norske vannmagasiner. Prosent. 2002-2018. Kilde: NVE.
Stigende strømpriser signaliserer økt knapphet på kraft og er mekanismen som skal balansere tilbud og etterspørsel i markedet. På etterspørselssiden skjer dette gjennom to kanaler. Den første er en substitusjonseffekt, der dyrere strøm vrir forbruket mot alternative energikilder (f.eks. vedfyring, lett fyringsolje osv.). Den andre er en inntektseffekt, der mindre kjøpekraft fremtvinger kutt i strømforbruket.
I dagens samfunn har en synkende andel av husholdningene mulighet til å veksle mellom alternative energikilder. I tillegg er mye av strømbruken koblet til «daglige behov» som dusjing, klesvask osv. Dermed er prisfølsomheten på etterspørselssiden begrenset – i alle fall på kort sikt. Ved å bruke tall for priselastisitet fra en SSB-analyse (Holstad og Pettersen (2011)) vil den økningen man har sett i spotprisen det siste året redusere husholdningenes strømforbruk med 1,9 prosent. Usikkerheten er imidlertid stor.
Dette medfører at økte strømpriser i betydelig grad fungere som en skatteøkning, der husholdningene tvinges til å kutte forbruket av andre varer og tjenester. For bedriftene fungere økte strømpriser som en kostnadsøkning som trekker i retning av økte salgspriser og lavere produksjon av andre varer og tjenester.
Effekter på norsk økonomi og pengepolitikk
Man ser utslag av økte strømpriser på konsumprisindeksen (KPI) som økte med 3,7 prosent på årsbasis i august. Økte elektrisitetspriser forklarer ett prosentpoeng av denne veksten. Et sentralt spørsmål er hvilken betydning dette har for Norges Bank, som i neste uke avholder rentemøte og legger frem Pengepolitisk Rapport.
Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål på 2 prosent. Siden en renteendring virker med lange og variable tidsetterslep, vil løpende KPI-vekst kun være relevant i den grad den har betydning for fremtidig inflasjon. Norges Bank fokuserer derfor på den såkalte «kjerneinflasjonen», der man forsøker å rense vekk kortsiktig støy fra de mest volatile priskomponentene. Energiprisene er blant de som varierer mest. I august økte KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) med 1,9 prosent på årsbasis. Samtidig beregner Norges Bank et mål for kjerneinflasjonen der man prøver å beholde den veksten som skyldes en underliggende trend i energiprisene (KPIXE). Denne var 2,3 prosent på tolvmånedersbasis i august.
Norges Bank må også vurdere om endringer i strømprisene vil ha indirekte virkninger på andre priser i økonomien (såkalte «andre-runde-effekter»). Dette avhenger særlig av tilliten til inflasjonsmålet, som tidligere i år ble senket fra 2,5 til 2 prosent.
Basert på Norges Banks forventningsundersøkelse blant økonomer, husholdninger og partene i arbeidslivet ser inflasjonsforventningene ut til å ha vært ganske stabile over tid. Det er imidlertid få tegn til at disse har kommet ned med det nye målet. Når arbeidsløsheten i Norge er lav og fallende, vil arbeidstakerne stå sterkere ved fremtidige lønnsforhandlinger. Dermed kan et vedvarende høyere nivå på strømprisene trekke opp lønnsveksten. På en annen side vil økte strømregninger konfiskere kjøpekraft*, hvilket isolert sett trekker i retning av lavere produksjon, ressursutnyttelse og inflasjon frem i tid.
Norges Bank vil på torsdag sette opp styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent og signalisere en gradvis renteoppgang til trolig litt over 2 prosent noen år frem i tid. Dette skyldes god vekst i norsk økonomi med en økende ressursutnyttelse og en inflasjon nær målet på 2 prosent. Økte strømpriser trekker opp inflasjonen på kort sikt, men har uklare nettoeffekter på samlet etterspørsel, ressursutnyttelse og inflasjon frem i tid.
*) kraftselskapene får økt sine overskudd, men mye av dette trekkes inn via grunnrentebeskatning.