Ikke resesjon ennå

      Ingen kommentarer til Ikke resesjon ennå

Nye tall fra Bureau of Economic Analysis viser at amerikansk BNP falt med 0,9 prosent i andre kvartal, etter en nedgang i årets første kvartal. Når BNP faller to kvartaler på rad, blir dette ofte beskrevet som teknisk resesjon. Dermed fikk nyheten overskrifter i finanspressen av typen: «USA er i resesjon». Så enkelt er det likevel ikke.

Ser man bak overskrifttallet, var fallet i BNP i 2. kvartal drevet av lavere varelagre, et fall i boliginvesteringene og andre realinvesteringer, lavere offentlig konsum på føderalt- og delstatsnivå, samt en økning i importen (som trekkes fra beregningen av BNP). Det var positiv vekst i privat konsum, som utgjør rundt 70 prosent av BNP, og eksporten.

Det er flere årsaker til at man ikke kan konkludere med at USA er i resesjon basert på denne statistikken alene. For det første er de nye BNP tallene estimater. Disse er ofte gjenstand for revideringer og det vil ta lang tid før vi med sikkerhet vet hva BNP-veksten i USA var i første halvår. For det andre er det i USA faktisk en «Business Cycle Dating Committee», som er del av National Bureau of Economic Research, som avgjør når USA er i ulike stadier av konjunktursyklusen. Denne baserer seg på flere indikatorer enn BNP, som bl.a. industriproduksjon, detaljhandel og arbeidsmarkedet. Når de fleste mener at USA ikke er i resesjon, skyldes dette at andre indikatorer, som arbeidsledighet, sysselsetting og lønnsvekst fortsatt er meget sterke.

Henter man ut en grafisk fremstilling av tidsseriedata fra Federal Reserve Bank of St. Louis sin mye brukte makrodatabase (FRED), er amerikanske resesjoner skravert med grått (se figur 1). Når det er enighet om en slik offisiell tidfesting, bli det enklere å analysere og diskutere konjunktursykluser. Litt på samme måte som partene i arbeidslivet i Norge er enige om å bruke anslag og beregninger fra teknisk beregningsutvalg i lønnsforhandlingene.  

For tiden er USA trolig i en høykonjunktur, dvs. at BNP-nivået ligger høyere enn trend-BNP, som er bestemt av produksjonspotensialet i økonomien (produksjonsgapet er positivt). BNP-veksten er samtidig trolig lavere enn trendveksten, hvilket betyr at graden av press i arbeidsmarkedet avtar. Et par kvartaler med negativ BNP-vekst er imidlertid først et problem hvis produksjonsgapet er negativt eller nær ved å bli det. Før det skjer gir det liten mening å snakke om resesjon – i betydningen en bred og vedvarende nedgang i økonomien.

Nå er det heller ikke lett å beregne BNP-trend og avvik fra denne (altså produksjonsgapet). En mye brukt metode er såkalte Hodrick–Prescott filter, men disse sliter med å separere trend fra syklus når BNP-varierer unormalt mye (slik man så under pandemien og finanskrisen). Det er en stor faglitteratur som dekker ulike statistiske og teoretiske metoder, og det finnes knapt noe konsensus – bortsett fra at man må se på mange ulike indikatorer.

Figur 1: Amerikanske resesjoner (grå bakgrunn) og Sahm-indikatoren .
Prosentpoeng. 1960-2022. Kilde: Federal Reserve (FRED).

En indikator som har vist seg ganske pålitelig når det gjelder å indikere amerikanske resesjoner er den såkalte Sahm-regelen, utviklet av tidligere Fed økonom Claudia Sahm. Denne sier at resesjoner typisk starter når tre-måneders glidende gjennomsnitt av den nasjonale arbeidsledigheten (U3) stiger med 0,50 prosentpoeng eller mer i forhold til det laveste nivået de siste 12 månedene. Figur 1 viser denne for amerikanske data frem til juni. Som det fremkommer, har man ikke sett noen stigning i arbeidsledigheten som skulle tilsi at USA nå er i resesjon, slik dette tidligere er konkludert av Business Cycle Dating Committee (grå bakgrunn).

Så kan det være at USA må gjennom en lavkonjunktur, altså en periode med noe høyere arbeidsledighet enn det strukturelle nivået, for å få ned den høye inflasjonen. Som drøftet i et annet innlegg, vil dette kritisk avhenge av om inflasjonsforventningene ligger nær inflasjonsmålet på 2 prosent. At de midlertidige BNP-tallene i USA har falt to kvartaler på rad, og dermed blir beskrevet som «teknisk resesjon» av enkelte kommentatorer, bør man likevel ikke legge stor vekt på akkurat nå.

Arkiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.