Fra i fjor sommer har rentekurven i USA vært invertert. Dette betyr at lange renter er lavere enn korte renter. Ofte fremstilles dette som tegn på at økonomien er på vei inn i resesjon. Hvordan skal rentekurven tolkes i lys av dagens uvanlige makroøkonomiske situasjon?
I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
Dette innlegget drøfter hvorfor kronekursen er svak og konsekvensene for norsk økonomi fremover.
I dette innlegget brukes en enkel makroøkonomisk modell til å drøfte hva som må til for å få ned inflasjonen uten en klar økning i arbeidsledigheten, og hvorfor et slikt senario ikke fremstår helt usannsynlig.
Et sentralt spørsmål er om det er mulig å få ned inflasjonen uten å skape en resesjon, i form av en periode med BNP-fall og klar økning i arbeidsledigheten. I finanspressen omtales dette som en «myk landing». Ser man konturene av et slikt forløp?
Innlegget ser på fremveksten av kunstig intelligens, som den nye tjenesten ChatGPT. Vil smart teknologi fortrenge høykompetansejobber eller være en kilde til økt produktivitet og levestandard?
Den høye inflasjonen og Norges Banks aggressive renteøkninger, relativt sett i den lavrenteæraen som har preget de siste femten årene, har skapt debatt om pengepolitikken legger for stor vekt på inflasjonsmålet, samt om inflasjonsmålet bør heves. Slike utsagn bør drøftes i lys av pengepolitikkens muligheter og begrensninger.
Innlegget oppsummerer året som gikk og betrakter utsiktene for 2023.
I den offentlige debatten hevder enkelte at den høye inflasjonen primært skyldes økte energipriser og dyrere import. Noen mener sågar at fordi dette er forhold utenfor vår kontroll, er det ikke nødvendig med særlig renteoppgang fra Norges Bank – eller at regjeringen fører stram finanspolitikk. Innlegget drøfter hvorfor dette er misvisende.
Regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samt øke grunnrenteskatten på vannkraft, har ført til voldsom politisk debatt. Mens de berørte næringene viser til tap av arbeidsplasser og investeringer, er fagøkonomer enige om at dette er et meget fornuftig skattegrep.