I juni var det 300 år siden den skotske filosofen og samfunnsøkonomiens far, Adam Smith ble født. Hans ideer har hatt en varig innvirkning på økonomisk tenkning og har bidratt til å forme det samfunnet vi kjenner i dag.
Adam Smith ble født i 1723 i Kirkcaldy, Skottland, og er mest kjent for sitt verk An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations fra 1776. Mens de fleste forbinder dette året med den amerikanske revolusjonen, ble året også starten på en vitenskapelig revolusjon- i form av en økonomisk vitenskap.
Når Wealth of Nations ble publisert var Smith allerede en velkjent filosof og tidligere professor i logikk og moralfilosofi. Boken var skrevet for et bredt publikum og fikk enorm innflytelse. Smiths hovedfokus var på økonomisk vekst og produktivitet, og han argumenterte for at frie markeder og fri handel er avgjørende for økonomisk velstand.
Frihandel bidrar til vekst
Smith tokk i boken et oppgjør med merkantilismen, som gikk ut på at et lands velstand avhenger av beholdningen gull og edle metaller. En slik tanke virket nok besnærende på datidens konger og adelsfolk – og bidro til en politikk der man skulle stimulere eksporten og begrense importen (gull spilte en sentral rolle i datidens valutasystem). Adam Smith la vekt på at velstand avhenger av produksjon og inntekter, og at dette blir hemmet av proteksjonisme.
Gjennom internasjonal handel, mente Smith, kan land dra nytte av absolutte fortrinn (som ikke bør forveksles med «komparative fortrinn», senere introdusert av David Ricardo), ved å fokusere på eksport av de varene som kan produseres mest effektivt, og importere varer man ikke har samme forutsetninger for å fremskaffe innenlandsk. Dette fører til økt produktivitet og økonomisk vekst.
Arbeidsdeling og markedsøkonomi
Smiths ideer om arbeidsdeling og spesialisering har også hatt stor betydning. Han observerte at når produksjonsprosessen blir delt opp i mindre oppgaver, kan arbeiderne spesialisere seg og oppnå høyere produktivitet. Dette fører til økonomisk vekst. Smith brukte eksempelet med en nålefabrikk, der arbeidsdelingen gjorde det mulig å produsere et mye større antall nåler enn om hver arbeider skulle lage hele nålen alene.
En av de mest kjente konseptene fra Smiths verk er den usynlige hånd. Han hevdet at når individer forfølger sin egeninteresse, vil det føre til økonomisk vekst og velstand for samfunnet som helhet. En måte å forstå dette på, er at prismekanismen sørger for å samordne millioner av beslutninger, slik at tilbud og etterspørsel klareres uten at noen myndighet trenger å gripe inn.
Offentlige inngrep og økonomisk politikk
Smiths arbeid har også hatt innflytelse på utformingen av økonomisk politikk. Selv om Smith var kritisk til mange former for offentlige inngrep, var han åpen for at staten finansierer det økonomer i dag kaller kollektive goder, som militært forsvar, rettsvesen, noen typer infrastruktur osv. Smith var også kritisk til dannelsen av monopoler og karteller – i likhet med nåtidens konkurransemyndigheter.
Synet på markedssvikt og behovet for offentlige inngrep har åpenbart blitt mer nyansert enn på 1700-tallet, og særlig fra 1920-tallet da økonomen Arthur C. Pigou utviklet konseptet «eksternaliteter», som bl.a. har stor betydning for dagens klimapolitikk.
Det er også hvert å merke seg at de klassiske økonomene, som Smith representerer, ikke hadde særlig begrep om makroøkonomiske svingninger, som arbeidsledighet og inflasjon. (De baserte seg i stor grad på «Says lov», som sier at tilbud skaper sin egen etterspørsel, samt «Kvantitetsteorien» om prisnivået). Det var først under og etter depresjonen på 1930-tallet at økonomer som John Maynard Keynes la grunnlaget for fagfeltet makroøkonomi.
Ny innsikt har gitt økt relevans
Smiths hovedideer var lenge langt mer omdiskuterte enn i dag, hvilket for eksempel var tilfelle i mellomkrigsårene. Dette hang sammen med at hans etterfølgere innen den klassiske skolen, som David Ricardo, Thomas Malthus og Joseph Schumpeter, undervurderte betydningen av Smiths ideer og resonnementer.
I lys av moderne forskning om hva som påvirker økonomisk vekst, fremstår Smiths ideer svært relevante. Selv om det er snart 250 år siden The Wealth of Nations ble utgitt, er konseptene frihandel, arbeidsdeling og den «usynlige hånd» sentrale i økonomisk teori, politikk og debatt. Alle rike land har i dag et stort innslag av markedsøkonomi.