De siste årene har det vært økende søkelys på begrepene «fete haler» og «sorte svaner», altså fenomener og hendelser som har veldig lav sannsynlighet, men enorme konsekvenser dersom de først inntreffer. Faktisk opplever man mer ekstreme prisbevegelser i både aksje-, råvare- og valutamarkedene enn det normalfordelingen i de teoretiske modellene tilsier. Her spiller halerisiko en rolle.
Den siste uken har hovedindeksen på Oslo Børs falt med rundt 4,3 prosent. Det har også vært klar nedgang i de internasjonale aksjeindeksene. I USA viser undersøkelser at investorene er bekymret for et betydelig kursfall, mens markedene er mindre overpriset i Europa. Selv om børsene kan stige videre, virker usikkerheten å ha blitt større.
Utbredelsen av kort og digitale betalingsplattformer har bidratt til at det brukes stadig mindre kontanter i det daglige. I en situasjon der folk frykter smitteoverføring via sedler og mynt skulle man derfor tro at covid-19 bidro til å eskalere fremdriften mot et kontantløst samfunn. Isteden viser statistikk fra Norge og utlandet at kontantmengden har steget i kjølvannet av pandemien.
Oljefondet er i dag langt større og driver mer omfattende virksomhet enn man så for seg når forvaltningen ble delegert til Norges Bank. Prosessen rundt ansettelsen av ny sjef for fondet har skapt politisk uro som kan bidra til å svekke oppfatningen av Norges Banks uavhengighet. Er det på tide at oljefondet blir en separat institusjon?
Boligprisene i Norge har økt overraskende mye de siste månedene. Korrigert for sesongvariasjoner og inflasjon, har disse likevel vært stabile gjennom koronapandemien. Dette innlegget drøfter utviklingen i boligmarkedet og utsiktene fremover.
Det har vært store svingninger i aksjemarkedet de siste månedene. Lave rentenivåer gjør at mange investorer ser få alternativer til aksjeinvesteringer. Samtidig gjør høye børsindekser og stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen at det er risikofylt å gå inn i markedet. Hva sier dette om valget mellom aktive og passive fondsinvesteringer?
Etter langvarig oppgang fra slutten av 1990-tallet og frem til sommeren 2017 har realboligprisene i Norge ligget på et historisk høyt nivå. Med det største tilbakeslaget i norsk økonomi i fredstid, er det grunn til å spørre om man står ovenfor en større korreksjon i boligmarkedet. Innlegget drøfter utsiktene for boligprisene.
Utbruddet av koronapandemien førte til markert nedgang i verdens aksjemarkeder. De siste månedene har uroen avtatt og børsene kommet noe opp igjen. Det amerikanske aksjemarkedet, som er en viktig driver for verdens børser, er fortsatt høyt priset i historisk perspektiv. Hva forteller dette om markedsutviklingen fremover?
Den senere tids oljeprisbevegelser mangler sidestykke i historisk sammenheng. Den 20. april falt prisen på amerikansk lettolje, West Texas Intermediate, til minus 37,63 dollar fatet. Prisutviklingen i oljemarkedene preges av kollaps i den globale etterspørselen, men er også påvirket av spekulasjon.
Kronekursen har stupt på valutamarkedet, samtidig som Norges Bank har satt ned styringsrenten kraftig for å møte et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Dårlig likviditet i pengemarkedet har gjort at de korte markedsrentene har falt mindre enn styringsrenten. Dette innlegget ser nærmere på den senere tids utvikling i penge- og valutamarkedene.