Etter at myndighetene varslet at det kan komme anbefaling om bruk av munnbind i kollektivtrafikken, har mange reagert på at prisene har steget kraftig. Noen krever offentlige reguleringer som et pristak eller munnbind på «blå resept». Dette innlegget argumenterer for at pristak alene er en dårlig løsning, men at myndighetene bør subsidiere smittevernsutstyr.
I hele verden har prisene på smittevernsutstyr som håndsprit og munnbind økt betydelig i forhold til før koronapandemien inntraff. Tar man utgangspunkt i salgspriser gjengitt i media de siste dagene, har stykkprisen på munnbind i Norge økt med over 700 prosent siden januar.
Priser endres når forholdet mellom tilbud og etterspørsel forandres. Noen reagerer likevel på det som oppfattes som et forsøk fra produsenter eller butikker på å øke fortjenesten fra salg av smittevernsutstyr. Det har kommet krav om offentlige reguleringer som pristak eller munnbind på blå resept.
For å belyse dette kan det være nyttig å betrakte en enkelt modell for prisdannelsen i et marked preget av fullkommen konkurranse. Dette er naturligvis en sterk forenkling, men modellen er et nyttig utgangspunkt for å belyse noen viktige sammenhenger.
Figur 1 illustrerer kurver for tilbud og etterspørsel i et diagram med pris langs y-aksen og kvantum langs x-aksen. Etterspørselen faller ved stigende prisnivå. Dette skyldes både en inntektseffekt og en substitusjonseffekt (folk søker alternativer når prisene stiger). Tilbudskurven stiger med prisnivået. Dette gjenspeiler at det blir mer lønnsomt å produsere når marginalinntektene øker. Markedet klareres der kurvene for tilbud og etterspørsel krysser hverandre. En anbefaling eller pålegg om bruk av munnbind gir et positivt skift i etterspørselskurven. Dette presser opp prisnivået, hvilket vil være et signal til den enkelte produsent (eller importør) om å øke kvantumet.
Dersom myndighetene innfører en maksimalpris som settes under likevektsprisen, blir etterspørselen større enn tilbudet. Figur 2 illustrerer effekten grafisk, der konsumentene etterspør C, mens produsentene bare tilbyr A. Dette skape et effektivitetstap i forhold til den uregulerte likevekten i punkt B. Personer som trenger varen mest får kanskje ikke tak i den, mens andre, som har mindre behov, kan hamstre mer enn de trenger. En slik ulikevekt vil også stimulere parallelmarkeder, der flere kjøper ikke- medisinsk munnbind med ukjent kvalitet.
Dette er en viktig årsak til at Konkurransetilsynet ikke vil benytte pristiltaksloven til å innføre en lav maksimalpris på munnbind. Konkurransedirektør Lars Sørgard fremhever også at et lite land som Norge ikke kan belage seg på utelukkende nasjonal produksjon av munnbind. Siden prisene har gått opp i det internasjonale markedet, kan en lav makspris føre til at det ikke lønner seg å importere, slik at man ender opp med å regulere seg til stor mangel på munnbind.
Eksterne effekter
Smittevernsutstyr som munnbind, håndsprit eller vaksiner skiller seg fra mange andre goder ved at disse har en positiv ekstern virkning utover nytten til brukeren. Betrakt for eksempel en fremtidig vaksine mot covid-19. Hvis en person vaksinerer seg, vil dette ikke bare redusere smitterisikoen for vedkommende, men også spredningen av smitte i samfunnet. Kostnadene ved å vaksinere seg for den enkelte (som tid, penger eller mulige bivirkninger) kan likevel bli så høye at mange ikke tar vaksinen. Myndighetene kan korrigere en slik markedssvikt ved indirekte tiltak som å gi subsidier til utvikling, produksjon og distribusjon av vaksiner.
Videre vil høye priser på smittevernsutstyr rammer ulike inntektsgrupper forskjellig, noe som kan være skadelig i en pandemi. Dersom personer med lav inntekt typisk har jobber der man i mindre grad har mulighet til å reise utenom rushtiden eller benytte hjemmekontor, kan man oppleve at de som har størst behov for munnbind i minst grad får tilgang på disse. Dette forsterker velferdseffektene fra offentlige inngrep som sikrer tilgang til lave priser.
Offentlige inngrep
På samme måte som miljøavgifter kan korrigere markedssvikt fra negative eksternaliteter ved forurensning, kan subsidiering sikre et mer samfunnsmessig optimalt tilbud og konsum av munnbind, som tar hensyn til eksterne virkninger (redusert smittespredning). Dette er illustrert i figur 3. Dersom myndighetene gir selgere en fast subsidie per enhet, vil tilbudskurven skifter nedover tilsvarende subsidien. Avhengig av helningen på etterspørselskurven (priselastisiteten på munnbind), vil varen bli billigere for forbrukerne og den omsatte mengden øke.
Et alternativ er at myndighetene bare kjøper opp et stort parti munnbind og deler de ut til befolkningen i smitteintensive områder.