Geopolitiske sjokk
2026 har startet med en serie geopolitiske sjokk. Innlegget drøfter noen av disse og effektene av større usikkerhet for den økonomiske utviklingen.
2026 har startet med en serie geopolitiske sjokk. Innlegget drøfter noen av disse og effektene av større usikkerhet for den økonomiske utviklingen.
Fører varige økninger i offentlige utgifter til høyere rente enn midlertidige økte bevilgninger over statsbudsjettet?
God Jul til alle lesere av bloggen! Tradisjonen tro, her følger Økonomiske Blikk sin årlige julequiz.
I budsjettforliket på Stortinget noen uker tilbake ble det enighet om å opprette en omstillingskommisjon for norsk økonomi, i lys av fallende aktivitet i olje- og gassnæringen. Innlegget drøfter betydningen av lavere oljeaktivitet og hva en slik kommisjon kan bidra med.
EU har innført beskyttelsestiltak for import av jernlegeringer, som særlig rammer Norge. Innlegget diskuterer effektene av de nye handelshindringene.
Regjeringen har foreslått endringer i sentralbankloven, hvor ett punkt har skapt særlig debatt: at Norges Bank kan pålegges å yte kreditt til staten i krisesituasjoner. Kan dette svekke pengepolitikkens evne til å sikre stabile priser?
Det siste året har man sett store bevegelser i gullprisen. Innlegget drøfter hva som kan ligge bak den voldsomme oppgangen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer at man tar flere små, men riktige steg på en rekke områder.
Innlegget drøfter de siste boligpristallene og trekker de lange linjene i boligmarkedet.
Norges Banks andre rentekutt på 0,25 prosentpoeng siden juni bringer styringsrenten ned til 4 prosent. På forhånd var det uenighet blant økonomene om renten ville bli senket, i tråd med den forrige rentebanen, eller om kuttet ville bli utsatt som følge av høyere inflasjonstall og sterkere BNP-vekst enn lagt til grunn.