På julaften ble britene enige med EU om en Brexit-avtale. Kort fortalt vil man bevare tollfri handel med varer, mens tjenester møter nye handelsbarrierer. Det blir også mindre mobilitet av arbeidskraft. Avtalen er tynn, noe som innebærer at mange områder og sektorer ikke omfattes. Dermed må Storbritannia og EU fortsette forhandlinger i årene fremover. Dette innlegget ser nærmere på avtalen og de økonomiske konsekvensene.
Dette innlegget ser nærmere på den pågående Brexit-prosessen og konsekvensene for britisk økonomi.
Dette innlegget ser nærmere på den pågående Brexit-prosessen. Denne uken har Storbritannias exit fra EU, Brexit, for alvor kommet tilbake i søkelyset. Storbritannia og EU har blitt enige om utkast til en overgangsavtale. Denne har imidlertid møtt motbør innad i den britiske regjeringen, det konservative partiet og Parlamentet. Noen ønsker… Read more »
Regjeringen i Storbritannia varsler en «hard Brexit». I den forbindelse får det medieomtale at økonomien i Storbritannia har gjort det bedre enn mange spådde etter at britene stemte seg ut av EU. Det har aldri vært fagøkonomisk grunnlag for å skråsikkert hevde at Brexit ville føre til nedgangstider på kort sikt…. Read more »
Storbritannias beslutning om å forlate den Europeiske Union (EU) har sendt sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder. Fredag brakte med seg et rekordstort fall i pundet, men også lavere aksjekurser og nedgang i de lange rentene. Markedsutviklingen gjenspeiler usikkerhet knyttet til britiske konjunkturer og forhandlingene med EU om ny handelsavtale. I tillegg… Read more »
Under to uker før den kanskje viktigste folkeavstemningen i EUs historie, ligger ja- og nei-siden i spørsmålet om britisk utmeldelse nærmest likt. Skulle britene stemme for en «brexit», kan dette føre til store utslag i finansmarkedene. Aksjekursene og pundet vil trolig falle, mens virkningen på langsiktige britiske renter er mer uklar…. Read more »
Storbritannia skal om ikke lenge velge mellom Brexit og Bremain. Britene har i utgangspunktet et gunstig EU- medlemskap ved at de har full tilgang til EUs felles marked, samtidig som de står utenfor eurosonen og dermed har handlerom i den økonomiske politikken. Å tre ut av EU vil ha samfunnsøkonomiske kostnader,… Read more »
Handels- og industribedrifter har historisk bundet mye kapital i varelager. De siste tiårene har utbredt bruk av JIT (Just-in-time)-prinsippet bidratt til at disse har falt. Med de globale råvare- og verdikjedeforstyrrelsene i kjølvannet av pandemien, er spørsmålet om man må revurdere avveiningen mellom effektivitet og stabilitet i material- og produksjonsstyringen.
Tidsskriftet The Economist introduserte i fjor begrepet Slowbalisation. Det er vanskelig å finne en god norsk oversettelse, men innebærer at dampen har gått ut av globaliseringsbølgen. Hva kan være årsakene til at internasjonal handel har utviklet seg svakt de siste årene og hvilke konsekvenser har dette for den økonomiske utviklingen?
De siste årene har det vært økende søkelys på begrepene «fete haler» og «sorte svaner», altså fenomener og hendelser som har veldig lav sannsynlighet, men enorme konsekvenser dersom de først inntreffer. Faktisk opplever man mer ekstreme prisbevegelser i både aksje-, råvare- og valutamarkedene enn det normalfordelingen i de teoretiske modellene tilsier. Her spiller halerisiko en rolle.