Brexit og finansmarkedene

Under to uker før den kanskje viktigste folkeavstemningen i EUs historie, ligger ja- og nei-siden i spørsmålet om britisk utmeldelse nærmest likt. Skulle britene stemme for en «brexit», kan dette føre til store utslag i finansmarkedene. Aksjekursene og pundet vil trolig falle, mens virkningen på langsiktige britiske renter er mer uklar. Man ser allerede smitteeffekter ved at jakten på «trygge havner» har økt etterspørselen etter statsobligasjoner med påfølgende fall i de lange rentene i USA, Tyskland og Sveits. Også Norge kan merke ringvirkningene i form av en sterkere kronekurs.

Internasjonale kapitalbevegelser deles inn i direkte investeringer og porteføljeinvesteringer, der sistnevnte er drevet av forventet avkastning på verdipapirer (eller behov for arbeidskonti i valuta i forbindelse med internasjonal handel). Det er grunn til å tro at utenlandske direkte investeringer i Storbritannia vil kunne avta ved Brexit, siden mange utenlandske investorer og flernasjonale selskaper vil foretrekke å etablere virksomheter i land som gir fri tilgang til EUs «felles marked». Mange tror også at en Brexit vil føre til kapitalflukt, hvilket i større grad vil dreie seg om et skift i utenlandske investorer sine porteføljeinvesteringer.

Den 16.september 1992 ble Storbritannia tvunget av valutaspekulanter til å forlate EUs fastkurssamarbeid, kalt Exchange Rate Mechanism (ERM), hvilket har blitt husket som «Black Wednesday». Det gjenstår å se om Storbritannia vil oppleve en «Black Thursday» den 23. juni når usikkerheten rundt landets EU fremtid avklares. Med en flytende valutakurs og inflasjonsmål for pengepolitikken, samt en nominell styringsrente som ligger nær sin nedre grense, vil en svekkelse av pundkursen ha helt andre økonomiske virkninger i dagens situasjon– det kan faktisk være det britisk økonomi trenger på kort sikt.

I årene etter finanskrisen i 2008 har Bank of England holdt styringsrenten på 0,5 prosent. Hvordan en Brexit vil påvirke Storbritannias konjunkturbilde og Bank of England sin pengepolitikk de nærmeste årene er ikke åpenbart. Noen tror at de økonomiske konsekvensene av en utmeldelse vil føre til at renten faller enda nærmere null og dermed forlenger perioden britisk økonomi blir sittende fast i en likviditetsfelle. Dette avhenger av hvor mye pundet faller på valutamarkedet.

Å melde Storbritannia ut av EU vil være en to år lang prosess, og i mellomtiden vil en svakere pundkurs kunne bedre konkurranseevnen til britisk eksport- og importkonkurrerende næringsliv. Dermed kan faktisk nettoeksporten øke på kort sikt. Hva som skjer deretter avhenger av forhandlingene mellom EU og Storbritannia om en ny handelsavtale. Denne usikkerheten vil trolig virke hemmende på britisk næringslivs investeringsvilje og husholdningens konsumtilbøyelighet. Samtidig vil en svakere pundkurs kunne øke inflasjonen, fordi importprisene stiger. Dette vil redusere britiske realrenter, hvilket typisk har en stimulerende og dermed motsatt effekt på investeringsetterspørselen og det private konsumet.

Figuren nedenfor illustrerer virkningene av kapitalflukt i en økonomi som sitter fast i en likviditetsfelle. IS- kurven viser ulike kombinasjoner av realrente og BNP som gir likevekt i produktmarkedet. En lavere realrente stimulerer etterspørselen via mer konsum, investeringer og nettoeksport (pga.svakere pundkurs). MP- kurven («Monetary Policy») viser hvordan sentralbanken hever realrenten når BNP stiger, for å motvirke press i økonomien. Denne kurven har en knekk/et gulv, siden den nominelle nullrentebetingelsen begrenser hvor lavt realrenten kan settes – for gitte inflasjonsforventninger. Et kraftig fall i pundkursen vil gi et positivt skift i IS- kurven, siden nettoeksporten øker. Samtidig vil inflasjonen øke, hvilket får MP- kurven til å skifte innover, ettersom sentralbanken ønsker å heve realrenten for et gitt nivå på BNP. Som det fremkommer av figuren vil nettoeffekten avhenge av om skiftet i IS- kurven eller MP- kurven dominerer. Er økonomien langt fra full sysselsetting, slik at sentralbanken ønsker en vesentlig mer ekspansiv pengepolitikk, vil en kapitalflukt ha utelukkende positiv effekt på reelt BNP innenfor denne modellrammen.

Figur 1: Effekten av kapitalfult innenfor en IS-MP modellert likviditetsfelle.

Figur 1: Effekten av kapitalflukt (valutakurssvekkelse) innenfor en IS-MP modellert likviditetsfelle.

Som nevnt vil de langsiktige økonomiske følgene av Brexit særlig avhenge av hvilken handelsavtale som fremforhandles mellom Storbritannia og EU. Siden det er enklere for britisk næringsliv å handle med nære naboland enn markeder langt borte, vil en uttreden av EUs «felles marked» ha en negativ nettoeffekt på øyrikets utenrikshandel. Dette vil trolig føre til lavere produktivitetsvekst over tid, som igjen vil gi en svakere utvikling i husholdningens reallønninger. Også endringer i arbeidsinnvandringen kan påvirke økonomien. Du kan lese mer om de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene av Brexit i dette innlegget.

Siden de internasjonale kapitalmarkedene er knyttet tett sammen, må man forvente smitteeffekter fra Brexit over på globale børser, valutakurser og langsiktige rentenivåer. Man ser allerede at investorene søker «trygge havner», ved at de lange rentene faller i USA, Tyskland og Sveits. Hvordan norske kroner reagerer på valutauro varierer over tid. På den ene siden oppfattes norsk økonomi og vår statsfinansielle posisjon som robust, men på den andre siden er det norske valutamarkedet preget av begrenset likviditet. Hvis kronen styrker seg på internasjonal valutauro, vil dette isolert sett også legge et nedadgående press på rentenivået i Norge.

Arkiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.