Innlegget diskuterer utviklingen i aksjemarkedet, der amerikanske børsindekser når nye rekordnivåer, tross mer proteksjonisme og andre Trump-sjokk.
I kjølvannet av Trumps «frigjøringsdag» i starten av april falt aksjemarkedet verden over. I løpet av de neste ukene hentet markedene seg inn igjen, og i skrivende stund ligger de nominelle børsindeksene i USA, men også i Norge, på rekordhøye nivåer.
I denne perioden har man ikke sett en reversering av den politikken som fikk kursene til å falle – tvert imot. Selv om man fikk en delvis tollpause i møte med den første markedsuroen, har USA i etterkant inngått tollavtaler som innebærer en kraftig økning i de effektive tollsatsene til nivåer ikke sett siden 1930-tallet.
Mens Trump er en merkantilist som mener internasjonal handel er skadelig, mener økonomer at mer proteksjonisme vil føre til lavere økonomisk vekst og, spesielt i USA, høyere inflasjon. Det er imidlertid flere elementer ved Trumps politikk som kan kunne tenkes å være negativt for aksjemarkedet.
Mange negative sjokk samtidig
Deporteringen av innvandrere kan skape mangel på arbeidskraft i USA, spesielt i byggesektoren og landbruket. Trumps kutt i støtte til forskning og angrep på universiteter kan over tid tappe landet for «kloke hoder» og hemme landets innovative kraft. Den uansvarlige finanspolitikken vil kunne presse opp statsrentene, og derigjennom fortrenge private investeringer – som på kort sikt også kan settes på vent i møte med stor usikkerhet rundt handelskrigen. I tillegg vil sparkingen av sjefen for Bureau of Labor Statistics kunne så tvil om troverdigheten til økonomisk statistikk. Alt dette kommer på toppen av Trumps vedvarende angrep på Federal Reserve, i et forsøk på å tvinge gjennom en inflasjonsdrivende pengepolitikk.
Til tross for all uro og usikkerhet er forholdet mellom amerikanske aksjekurser og inntjeningen til selskapene, målt ved Shillers CAPE-rate for den brede S&P-500 indeksen, det nest høyeste siden starten på 1900-tallet, bare slått av perioden i forkant av IT-boblens brist rundt årtusenskiftet.
Andre forhold betyr mer på kort sikt
På overflaten ser det ut til at tollsatsene har begrenset effekt på amerikansk BNP og inflasjon. Politikken er imidlertid fersk. Så langt har mange virksomheter i USA forsøkt å unngå å velte høyere innsatskostnader over på kundene – delvis gjennom å tære på varelagre som ble bygget opp i påvente av tollsatsene tidligere i år. Etter hvert som tollen får en større følelse av varighet, vil prisene måtte tilpasses for å beskytte marginene. Selv om noen virksomheter vurderer å flytte hele eller deler av produksjonen til USA, vil dette ta tid. Samtidig kan dette få produksjonskostnadene til å øke og innenlandske konkurrenter kan utnytte situasjonen til å sette opp prisene sine.
Likevel vil det være feil å tro at tollsatsene alene vil forårsake et økonomisk krakk eller resesjon. Yales «The Budget Lab» har estimert at de økte tollsatsene vil redusere årlig BNP vekst i USA med 0,4 prosentpoeng. Dette tilsvarer en betydelig svakere levestandardutvikling over tid, men effektene på kort og mellomlang sikt er ikke så store. På mange måter minner dette om Brexit.
Det er samtidig ikke bare Trump og handelspolitikken som påvirker aksjemarkedet. Som nobelprisvinner i økonomi Robert Shiller har fremhevet, har markedene en tendens til å drives av skiftene historiefortellinger (“narrativ”) og spekulasjon.
For øyeblikket er aksjemarkedet i USA drevet av voldsom optimisme rundt AI (kunstig intelligens), noe som kommer til uttrykk ved store investeringsøkninger i informasjonsbehandlingsutstyr. Ser man på oppgangen i S&P-500 indeksen, er denne særlig påvirket av noen få AI-eksponerte selskaper.
Et spørsmål som får økende oppmerksomhet, er om man ser tendenser til en «AI-boble». Dette kan dominere over de mer langsiktige negative effektene av Trump-politikken, noe som gjør at aksjemarkedet fortsetter å stige. Faktisk kan en sterk børsutvikling i seg selv stimulere realøkonomien på kort sikt – gjennom en formueseffekt og billigere egenkapitalfinansiering for virksomhetene.
Parallelt ser man allerede noen tegn til at veksten i amerikansk økonomi svekkes. Paul Krugman og andre økonomer har pekt på risikoen for stagfalsjon, altså økende inflasjon og svakere økonomisk vekst samtidig. Dersom for eksempel sysselsettingsveksten faller som følge av et svakere arbeidstilbud, kan lønnsveksten holdes oppe og gjøre det vanskelig for Fed å kutte renten. Svakere vekst og høye renter er en særlig uheldig kombinasjon for aksjer, der selskapenes fundamentale verdi er den neddiskonterte verdien av fremtidige utbyttestrømmer.
Konklusjon
Aksjemarkedet i USA er høyt priset. Enn så lenge fremstår markedet motstandsdyktig mot proteksjonisme og andre Trump-sjokk. Kanskje er det et bobleelement knyttet til AI. Utviklingen står i kontrast til valutamarkedet, der dollaren har svekket seg kraftig til tross for at langrentene holdes oppe. Dette kan imidlertid endres hvis den økonomiske veksten avtar, og spesielt ved tegn til faktisk stagflasjon i USA (økt inflasjon og lavere økonomisk vekst samtidig).