I den senere tid har man sett en todeling i det norske arbeidsmarkedet. Ikke bare i form av ulik utvikling mellom sektorer i økonomien, men også i de to måtene å måle arbeidsledighet på.
Full sysselsetting er et av hovedmålene i den økonomiske politikken. Arbeidsledigheten måles i prosent av arbeidsstyrken, som er alle som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet.
Nå betyr ikke full sysselsetting at arbeidsledigheten er null. Det vil alltid være noe midlertidig ledighet (friksjonsledighet) som oppstår når folk er mellom jobber eller akkurat har kommet inn på arbeidsmarkedet. I tillegg vil noen bransjer, som turisme eller landbruk, ha sesongbasert etterspørsel etter arbeidskraft (som skaper sesongledighet).
Den arbeidsledigheten som svinger med konjunkturene, er en viktig indikator for presset i norsk økonomi. Det er denne ledigheten myndighetene kan forsøke å glatte ut gjennom stabiliseringspolitikken. Over tid vil arbeidsledigheten være bestemt av strukturelle forhold, som arbeidsstyrkes evne til å tilpasse seg når behovet for arbeidskraft endres (for eksempel i form av ny kompetanse).
Vi har to mål på arbeidsledighet i Norge. Det første publiserer Nav, og dekker dem som er registrert som helt arbeidsledige. Det andre er arbeidskraftundersøkelsen[1] (AKU) til Statistisk sentralbyrå (SSB), som måler alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos Nav[2].
AKU vs Nav
AKU-ledigheten har steget fra et nokså lavt nivå på 3,2 prosent i 2022 til 4,0 prosent i 2024, som er nær gjennomsnittet for 2010-tallet. Ifølge de siste publiserte tallene har arbeidsledigheten økt videre til 4,5 prosent i mai. Også den registrerte Nav-ledigheten har økt fra et bunnpunkt i 2022, men har i det siste holdt seg mer stabil nær 2 prosent – som faktisk er en liten nedgang fra 2,3 prosent i januar.
Kilder: SSB og Nav.
Selv om AKU-ledigheten kan være litt mindre pålitelig enn Nav-tallene, fordi førstnevnte er en utvalgsundersøkelse, vil den til gjengjeld fange opp grupper som kan ha svake insentiver til å melde seg ledige hos Nav. Dette kan for eksempel gjelde studenter eller nyutdannede som ikke har krav på dagpenger.
Betrakter man AKU-tallene, er det da også blant de unge ledighetene har økt mest (etter først å ha falt kraftig). Samtidig er det blant de unge at sysselsettingsveksten har vært sterkest det siste året. Det betyr at selv om flere under 25 år får jobb, er det enda flere i denne gruppen som har begynt å lete etter arbeid, slik at ledighetsprosenten har gått opp igjen.
Normalt legger Norges Bank og mange økonomer mest vekt på den registrerte Nav-ledigheten når de vurderer ressursutnyttelsen i arbeidsmarkedet. Når AKU-ledigheten likevel har vist en klart raskere oppgang, kan dette være et tegn på at det er mer slakk i arbeidsmarkedet enn Nav-tallen alene tilsier.
Dessuten har Nav et brudd i statistikken over arbeidssøkere, som følge av innføringen av nytt arbeidssøkerregister og endringer i IT-systemer. Dette slår ulikt ut i forskjellige grupper arbeidssøkere. Selv om Nav publiserer tall som skal være korrigert for disse effektene, tilsier metodeomleggingen at tallene bør tolkes med større varsomhet.
Sektorforskjeller og «labor hoarding»
Det har de sists årene vært klare forskjeller i sysselsettingsutviklingen på tvers av sektorer i norsk økonomi. I kjølvannet av den høye inflasjonen og renteoppgangen, falt aktivitetsnivået klart i rentesensitive deler av økonomien, som byggenæringen og de segmentene i varehandelen som selger kapitalvarer. Selv om sysselsettingen har gått svakere i disse sektorene, har ikke ledigheten økt så mye som aktivitetsnedgangen skulle tilsi.
En mulig forklaring kan være såkalt «labor hoarding», som betyr at bedrifter sitter på mer arbeidskraft enn de trenger, fordi man frykter tap av kompetanse og mangel på folk når markedet snur opp igjen. Dersom dette er tilfelle, kan man forvente at oppsvinget i norsk økonomi de neste årene vil være forbundet med en nokså stabil utvikling i arbeidsmarkedet.
Ser man på de siste prognosene for arbeidsledigheten, venter både Norges Bank, som gir anslag på Nav-ledigheten, og SSB, som gir anslag på AKU-ledigheten, små endringer de neste årene. Dette gjenspeiler at sysselsettingen ventes å vokse omtrent i takt med arbeidsstyrken.
[1] Denne er basert på svar fra intervjuer med et utvalg av hele befolkningen.
[2] En svakhet med arbeidsledighet er at den ikke fanger opp personer som faller ut av arbeidsstyrken. Har for eksempel arbeidsledigheten gått mye opp over tid, kan folk slutte å lete etter jobb, slik at de faller ut av arbeidsstyrken. Det er derfor viktig å følge flere indikatorer, som sysselsettingen i forhold til hele den arbeidsdyktige befolkingen.