Både markedsaktører og sentralbanker er opptatt av langsiktige inflasjonsforventninger. Disse kan måles gjennom spørreundersøkelser eller markedsdata. I Norge finnes det ikke et marked for inflasjonsforventninger. Innlegget drøfter hvordan disse likevel kan utledes fra rentene på statsobligasjoner i Norge og utlandet.
Finanspressen rapporterer om aksjeindekser som setter nye rekorder. Denne uken endte Hovedindeksen på Oslo Børs på 1.140 poeng, hvilket er ny toppnotering. Samme dag nådde S&P500 og NASDAQ-indeksene i USA nye rekordnivåer. Hvilken betydning har egentlig dette?
Norges Bank har lagt frem årets andre Pengepolitiske rapport. Dersom den økonomiske utviklingen omtrent blir som forventet, vil styringsrenten settes opp fra null prosent i september. Deretter vil denne gradvis normaliseres. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter utsiktene for pengepolitikken.
De siste månedene har det vært et økende søkelys på inflasjon i finansmarkedene og pressen. De som har uttrykt en slik bekymring fikk vann på mølla etter at konsumprisveksten i USA hoppet fra 2,6 til 4,2 prosent på årsbasis i april. Innlegget drøfter utsiktene.
Etter at den første Bitcoin -boblen sprakk i desember 2017 har det vært en berg- og dalbane i kryptomarkedene. De siste dagene har kursene på en rekke kryptovalutaer kollapset. Innlegget ser nærmere på utvikling og drøfter de største utfordringene for kryptovaluta.
De siste dagene har man sett en kraftig renteoppgang i obligasjonsmarkedene. Både de norske og amerikanske rentene på statsobligasjoner med 10 års løpetid har skutt i været. Hvordan skal man tolke denne utviklingen? Dette innlegget drøfter hva som ligger bak renteoppgangen og hva som kan skje fremover.
Etter at årsveksten i konsumprisindeksen har ligget klart under Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent gjennom 2020, hoppet inflasjonen til 2,5 prosent i januar. Her bidro en kraftig økning i strømprisene. Kan ettervirkningene av koronapandemien gi høyere inflasjon fremover?
Norges Bank har lagt frem årets siste Pengepolitiske Rapport og holdt styringsrenten uendret på null prosent. Til tross for en ny smittebølge og tiltak som bremser aktiviteten i Norge og internasjonalt, ventes den økonomiske veksten å tilta markert neste år. Prognosene innebærer en raskere renteoppgang enn anslått i september. Innlegget drøfter de nye utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Hvordan man forstår begrepet full sysselsetting kan ha stor betydning for utformingen av penge- og finanspolitikk. I forbindelse med omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmålstyring i USA, endret Federal Reserve beskrivelsen av hvordan man betrakter press på arbeidsmarkedet. Innlegget ser nærmere på problemstillingen i lys av to alternative makroøkonomiske rammeverk.