Det er mange forhold som påvirker avkastningen på investeringer i ulike aktivaklasser. Etter nær fire tiår med lav og stabil inflasjon, har få investorer erfaring med perioder der inflasjonen øker mye. Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til hvordan denne vil utvikle seg fremover. Innlegget ser nærmere på hvordan høy inflasjon kan påvirke ulike typer investeringer.
Den siste uken har investorene solgt amerikanske statsobligasjoner, hvilket her presset rentene på disse oppover. På fredag endte tiårsrenten på 1,76 prosent, hvilket var det høyeste nivået siden januar 2020. Det kan argumenteres for at renteforventningene er for lave.
2021 ble preget av mye raskere gjenhenting i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting enn de fleste hadde sett for seg. Aksjemarkedene satte nye rekorder og boligprisene steg. Men inflasjonsspøkelset våknet også til livet. Dette innlegget drøfter utsiktene for det nye året.
Norges Bank gjennomførte torsdag den lenge varslete økningen av styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent. Selv om økt smittespredning og tiltak ventes å dempe aktiviteten noe på kort sikt, ligget det an til at norsk økonomi vil preges av høy kapasitetsutnyttelse og stigende inflasjon i årene fremover. Sentralbanken mener at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent tilsier at styringsrenten må økes mot et mer normalt nivå.
I det siste har strømprisene steget ytterligere og det er igangsatt eller varslet nye virkemidler fra regjeringen. I tillegg har flere politiske partier og interesseorganisasjoner kommet på banen med forslag til tiltak for å håndtere situasjonen. Innlegget analyserer noen av disse.
Den siste tiden har det vært et økende søkelys på risikoen for stigende inflasjon i verdensøkonomien. Hva vil konsekvensene være av en økning i inflasjonen?
Utviklingen i boligmarkedet i Norge etter årtusenskiftet har vært enestående i historisk sammenheng. Frem til da hadde prisene på boliger vært ganske stabile over tid. Kun mot slutten av jappetiden skulle de inflasjonsjusterte boligprisene presses over nivået fra før Kristianiakrakket i 1899. Med et rentenivå som nå stiger fra sitt langsiktige bunnpunkt, er spørsmålet om realboligprisene også denne gangen er på vei ned.
Ettervirkningene av koronapandemien har skapt flaskehalser i globale verdikjeder, samt økte råvarepriser og transportkostnader, hvilket har presset opp inflasjonen i mange land. Innlegget presenterer en enkel makromodell for å analysere inflasjonsforløpet fremover og konsekvensene for pengepolitikken.
Som forventet hevet Norges Bank denne uken styringsrenten til 0,25 prosent. Samtidig la sentralbanken frem årets tredje pengepolitiske rapport. Det har vært en markert oppgang i norsk økonomi. Rentebanen indikerer en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Innlegget drøfter renteutsiktene.
Når SSB publiserer konsumprisindeksen, får årsveksten i totalindeksen mye oppmerksomhet. I juli var denne 3 prosent. Samtidig rettes søkelyset mot KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE), som ses opp mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen var kun 1,1 prosent i juli. Å forstå inflasjonsbildet, og dets betydning for pengepolitikken, krever en mer nyansert analyse.