Boligpriser, inflasjon og realrente
Innlegget drøfter den senere tids utvikling i boligprisene og utsiktene fremover.
Innlegget drøfter den senere tids utvikling i boligprisene og utsiktene fremover.
Mange av verdens sentralbanker har økt styringsrentene kraftig i møte med den høyeste inflasjonen på fire tiår. Nå tror markedsaktørene at rentenivået kan være i ferd med å stabilisere seg.
Innlegget drøfter bakgrunnen for den svake kronen og spør om det finnes bedre alternativer enn å la kronen flyte fritt på valutamarkedet?
Ved rentemøte i mai formidlet Norges Bank at dersom «kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss». Disse betingelsene er nå oppfylt. Dette tilsier at rentebanen vil bli løftet i forhold til den som ble lagt frem ved forrige Pengepolitiske Rapport i mars.
Innlegget kommenterer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Innlegget drøfter den siste renteøkningen til Norges Bank, de nye signalene om koblingen mellom rentebanen og kronekursen, samt hva annet banken kan gjøre for å styrke kronen.
I det siste har det fått oppmerksomhet at boligprisene har utviklet seg sterkere enn ventet. Men høy inflasjon har tilslørt boligprisfallet, samtidig som måten dataene ofte fremstilles på kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen.
I en rekke artikler i aftenposten og DN har økonomiprofessor Marcus Hagedorn kommet med angrep på norske makroøkonomer, Norges Bank og ikke minst sistnevntes renteøkninger. Blogginnlegget argumenterer for at kritikken er misvisende.
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
Fra i fjor sommer har rentekurven i USA vært invertert. Dette betyr at lange renter er lavere enn korte renter. Ofte fremstilles dette som tegn på at økonomien er på vei inn i resesjon. Hvordan skal rentekurven tolkes i lys av dagens uvanlige makroøkonomiske situasjon?