Dette innlegget ser nærmere på de siste prognosene fra det internasjonale pengefondet (IMF) og drøfter effektene av koronakrisen på internasjonal handel, råoljeprisene og norsk økonomi.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår i sin aprilutgave av World Economic Outlook at rike industriland vil oppleve et fall i reelt bruttonasjonalprodukt (BNP) på hele 6,1 prosent i 2020. Forutsatt at spredningen av koronaviruset kommer under kontroll i andre halvår og at de økonomiske krisepakkene forhindrer en konkursbølge i næringslivet, med tap av arbeidsplasser og finansielle problemer, tror IMF at i-landenes BNP-vekst hopper til +4,5 prosent i 2021. For første gang siden den store depresjonen på 1930-tallet vil alle verdensdeler oppleve produksjonsfall. IMF tror at det akkumulerte tapet i globalt BNP for i år og neste år blir på rundt 9 billioner US dollar (se figur 1). Dette utgjør mer enn årlig verdiskapning i Tyskland og Japan til sammen.
Indeks (2019=100). Kilde: IMF (WEO, april 2020).
Det er i denne sammenhengen viktig å skille mellom varer og tjenester. Midlertidig produksjonsstans fører til at aktørene må tære på varelagre, som kan bygges opp igjen i fremtiden. På samme måte kan utsatte kjøp av varige forbruksgoder (som TVer, mobiltelefoner osv.) hentes inn senere. Dette er ikke tilfelle for konsum og produksjon av tjenester, der inntektsbortfallet i stor utstrekning vil være permanent.
Makroøkonomiske prognoser er alltid preget av usikkerhet. Det virker unødvendig å skrive at denne nå er ekstrem. Det faktiske utfallet vil avhenge av den videre virusspredningen, smittevernstiltakene, hvor raskt man kan få på plass en vaksine, osv. I tillegg er det usikkerhet rundt adferdsendringer og forbruksmønster (aversjon mot å oppsøke kjøpesentre, restauranter, boligvisninger mm.), forstyrrelser i globale verdikjeder, redusert produktivitet og mange andre forhold. I sine analyser av verdensøkonomien viser IMF hvordan en seiglivet pandemi og/eller et stort nytt smitteoppsving kan gi langt større BNP-fall enn i hovedscenarioet.
Negative handelseffekter
Også internasjonal handel rammes av det største økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen på 1930-tallet. Mens handelen med tjenester over landegrensene fortsatte å øke gjennom 2019, så man en svak nedgang i handelen med varer allerede før covid-19 utbruddet – som følge av handelskrigen og avtagende global BNP-vekst. Verdens handelsorganisasjon tror at nedgangen i internasjonal handel med varer (merkantil) vil havne i intervallet 13-32 prosent i 2020 (se figur 2). Disse tallene tar ikke hensyn til nedgangen i handelen med tjenester, som f.eks. transport.
Indeks. Faktisk utvikling, prognose og historiske trender.
Kilde: WTO (April, 2020).
I årene etter finanskrisen i 2008 returnerte aldri internasjonal handel til den klare oppadgående trenden fra starten av 1990-tallet. Nå kan det være strukturelle årsaker til dette, som transformeringen av Kina til en mindre eksportdrevet økonomi. Forstyrrelser i verdikjeder som følge av covid-19 kan vri mer av produksjonen mot lokale markeder og virke dempende på internasjonal handel. Selv om det er en klar korrelasjon mellom global BNP-vekst og internasjonal handel, er årsakssammenhengen ikke entydig. Den økonomiske veksten, som har avtatt de siste tiårene, kan f.eks. dempes og dra ned global handel hvis koronakrisen får negative effekter på produktivitetsveksten.
Kollaps i råoljeprisene
De globale oljemarkedene har særlig fått føle effektene av koronakrisen. Et kraftig fall i den økonomiske aktiviteten verden over, inklusiv bilkjøring og annen transport, reduserer etterspørselen etter drivstoff og fyringsolje. Den 6. mars førte et sammenbrudd i OPEC+ samarbeidet, med Saudi-Arabia og Russland i spissen, til det største daglige prisfallet i råoljemarkedene siden 1991.
Lavere råoljepriser har historisk fungert ekspansivt på mange oljeimporterende økonomier, ved å tilføre husholdningene kjøpekraft og redusere næringslivets kostnader. I dagens situasjon medfører nedstengningen av enkeltsektorer at en slik effekt vil være liten på kort sikt. Den såkalte «multiplikatoreffekten», dvs. ringvirkningene fra en etterspørselsøkning etter hvert som husholdninger og næringsliv gjenbruker deler av sin inntekt, blir blokkert.
I tillegg er verdens største økonomi, USA, nå også verdens største oljeprodusent. Dermed motarbeider en kollaps i skiferoljeinvesteringene de positive effektene på privat konsum. Forrige søndag ble OPEC+ landene og USA enige om store produksjonskutt i et forsøk på å gjenopprette balansen i verdens oljemarkeder. Tiltaket har så langt hatt begrenset priseffekt og Brent Spot er i skrivende stund ned nesten 40 prosent siden tidlig i mars. Futures-markedene indikerer bare en beskjeden oppgang de neste årene.
Norge rammes dobbelt
Som en liten åpen økonomi er Norge ikke bare påvirket av lavere økonomisk aktivitet knyttet til virussituasjonen her hjemme, men også stupet i internasjonal handel og råoljepriser. Eksportetterspørselen faller, og mange oljeprosjekter fremstår mindre lønnsomme. I sin prognose venter IMF at reelt BNP faller med 6,3 prosent i 2020. Mange har uttrykt skepsis til IMFs anslag for arbeidsledigheten i Norge, som ventes å havne på hele 13 prosent i år. En betydelig andel av de arbeidsledige i Norge er permitterte og vil komme tilbake i jobb når smittevernstiltakene trappes ned. Det er likevel trolig at arbeidsledigheten vil være mye høyere i 2021 enn ved utgangen av 2019.