Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
Dette innlegget ser nærmere på de siste prognosene fra det internasjonale pengefondet (IMF) og drøfter effektene av koronakrisen på internasjonal handel, råoljeprisene og norsk økonomi.
De siste årene har det vært mye fokus på behovet for omstilling av norsk økonomi, med fremvekst av nye næringer etter hvert som oljealderen ebber ut. Enkelte fremhever viktigheten av å øke eksportveksten. Dette innlegget drøfter omstillingsbehovet, betydningen for den økonomiske politikken og hvorfor det er en feiloppfatning at Norge særlig trenger å styrke handelsbalansen ovenfor utlandet.
Hvorfor øker noen priser i økonomien kraftig over tid, til tross for teknologiske fremskritt og produktivitetsforbedringer? Utdanning og helsetjenester er eksempler på sektorer som rammes av stadig stigende kostnader, samtidig som husholdningsapparater, telekommunikasjon og andre varer blir billigere. Dette fenomenet, ofte kalt «Baumols kostnadssyke», forklarer mange utviklingstrekk i moderne samfunn, bl.a. knyttet til offentlige tjenestetilbud, skatter og næringsstruktur.
Stortinget skal snart stemme over regjeringens forslag til ny sentralbanklov. Et av elementene i lovforslaget er at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), eller oljefondet, bare skal kunne investere i utenlandske verdipapirer. Dette er i tråd med etablert praksis, men har også skapt debatt. Regjeringens forslag til en ny og modernisert sentralbanklov… Read more »
Skattekonkurranse mellom land har bidratt til reduksjoner i satsene for selskapsskatten både i Norge og internasjonalt. Frankrike og Tyskland ønsker et gulv for selskapsskatten i rike industriland. Er dette veien å gå? Figur 1 viser skattlegging av selskapers overskudd («corporate income tax») for OECD- land i perioden 2000-2018. Grafen illustrerer… Read more »
Kina har opplevd en voldsom økonomisk vekst de siste tiårene. Kinesisk økonomi er imidlertid ekstremt ubalansert, med investeringsnivåer man knapt har sett i andre fremvoksende økonomier. På kort sikt vil myndighetene trolig strekke seg langt for å unngå et kraftig tilbakeslag. Når befolkningsveksten stanser og teknologigapet mot rike industriland minsker,… Read more »
Nobelprisen i økonomi gikk i år til Paul Romer og William Nordhaus for deres bidrag til å besvare et av menneskehetens viktigste spørsmål: hva skaper langsiktig bærekraftig økonomisk vekst? Hva er de bakenforliggende årsakene til økonomisk vekst og stigende levestandard? Dette grunnleggende spørsmålet ble første gang forsøkt besvart i Adam… Read more »
USAs president Donald Trump har annonsert toll på stål og aluminium. Slike handelshindringer har negative effekter på økonomien og skadevirkningene blir størst hvis andre land innfører mottiltak. Når Adam Smiths bok Nasjonenes velstand kom ut i 1776 rådet fortsatt merkantilismen i de fleste land. Denne betraktet beholdningen av gull og… Read more »