En mer usikker verden
Alle beslutninger må fattes under usikkerhet. Når denne blir uvanlig stor, kan det oppstå negative effekter på den økonomiske aktiviteten og finansmarkedene. Det er tegn på at usikkerheten i verdensøkonomien har økt.
Category Archives: Makroøkonomi
Norske kroner og Big Mac
Kronekursen er en viktig faktor for nordmenns feriebudsjett. De fleste som husker noen år tilbake, vil nok ha en følelse av at kronekursen er undervurdert. Dette innlegget ser nærmere på The Economist sin oppdaterte Big Mac-indeks og hva denne kan fortelle oss om verdien på norske kroner.
Hvorfor USA kan kutte renten
Finansmarkedene venter et rentekutt på 0,25 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken ved utgangen av måneden. Dette følger en lang periode med renteøkninger og skjer til tross for at økonomien i USA går ganske bra. Det er gode grunner til at Fed kan ønske å gjennomføre et «føre-var» kutt, fremfor å være «etter-snar» hvis økonomien overrasker på nedsiden.
Valutakrig og dollarens rolle
Denne ukens G20-møte ble preget av den pågående handelskrigen. Samtidig har finanspressen spekulert i om denne vil utløse en valutakrig, etter at Donald Trump beskylte ESB-sjef Mario Draghi for å ville svekke euroen. I USA har det skapt debatt om en dollarsvekkelse kan undergrave dens rolle som global reservevaluta.
Libra – en ny tidsalder for kryptovaluta?
Facebook kunne denne uken fortelle at selskapet arbeider med en ny digital valuta kalt Libra som skal lanseres tidligst i 2020. Denne skal bygge på blokkjedeteknologi, eksponeres for over to milliarder brukere og være støttet av reserver i tradisjonelle valutaer og verdipapirer for å holde kursen stabil. Vil Facebook lykkes med å skape en ny verdensvaluta?
Norge mot rentestrømmen
Til uken skal en rekke sentralbanker ha rentemøter. Størst oppmerksomhet her hjemme vil vies Norges Bank, som er ventet å heve styringsrenten fra 1 til 1,25 prosent. Dette innlegget drøfter utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og konsekvensene for renteutviklingen.
Baumoleffekten
Hvorfor øker noen priser i økonomien kraftig over tid, til tross for teknologiske fremskritt og produktivitetsforbedringer? Utdanning og helsetjenester er eksempler på sektorer som rammes av stadig stigende kostnader, samtidig som husholdningsapparater, telekommunikasjon og andre varer blir billigere. Dette fenomenet, ofte kalt «Baumols kostnadssyke», forklarer mange utviklingstrekk i moderne samfunn, bl.a. knyttet til offentlige tjenestetilbud, skatter og næringsstruktur.
Uro i finansmarkedene og verdensøkonomien
I mai har aksjemarkedene og de lange rentene falt. Verden er inne i en krevende geopolitisk situasjon, samtidig som oppsvinget i verdensøkonomien har vart rekordlenge. Den politiske uroen smitter over på finansmarkedene og skaper usikkerhet rundt vekstutsiktene.
Hvorfor plassere oljefondet i utlandet?
Stortinget skal snart stemme over regjeringens forslag til ny sentralbanklov. Et av elementene i lovforslaget er at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), eller oljefondet, bare skal kunne investere i utenlandske verdipapirer. Dette er i tråd med etablert praksis, men har også skapt debatt. Regjeringens forslag til en ny og modernisert sentralbanklov… Read more »
Reviderte budsjettbetraktninger
Finansminister Siv Jensen fremla denne uken Revidert Nasjonalbudsjett for 2019. Dette innlegget ser nærmere på effektene for norsk økonomi. I mai hvert år presenterer regjeringen en oppdatering av hovedtallene for norsk økonomi. Der blir det også lagt frem korrigeringer av statsbudsjettet som følge av endringer i forutsetningene, og i noen… Read more »