Inflasjonen i mange land har kommet opp til de høyeste nivåene på flere tiår. Nylig oppjusterte IMF sine anslag for inflasjonen internasjonalt, som ventes å forbli høy i en lengere periode enn tidligere anslått. Dette øker risikoen for at inflasjonsforventningene skal løsne fra inflasjonsmålet og fremtvinge kraftigere innstrammingsrespons i pengepolitikken.
I den offentlige debatten har det blitt hevdet at skatteøkninger er et bedre alternativ enn renteoppgang for å hindre inflasjonspress. Dette innlegget argumenterer for at det er motsatt. I den grad finanspolitikken skal dempe presset på renten, vil det være mer effektivt å kutte offentlige utgifter.
Det er for tiden et stramt arbeidsmarked i Norge, samtidig som inflasjonen og renten er på vei opp. Regjeringen har lagt frem forslag til krisetiltak som øker de offentlige utgiftene. Innlegget drøfter samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og effektene av ulike politikkombinasjoner.
Norges Bank har hevet styringsrenten til 0,75 prosent. Samtidig er rentebanen oppjustert betydelig. Sentralbankens analyser tilsier at styringsrenten må øke mer enn det som nå ligger i rentebanen. Innlegget argumenterer for at usikkerhet rundt effekten av høyere renteforventninger gjør at Norges Bank velger å suksessivt løfte renteprognosen.
Denne uken hevet Federal Reserve styringsrenten i USA. Økningen på en kvart prosentenhet til intervallet 0,25- 0,5 prosent, skjer i en situasjon der konsumprisene har økt med 7,9 prosent det siste året og arbeidsledigheten er 3,8 prosent av arbeidsstyrken.
Den senere tid har det vært en økende bekymring for stagflasjon, som innebærer at inflasjonen øker samtidig som aktiviteten i økonomien faller. Hvordan bør en sentralbank reagere på et slikt kostnadssjokk?
Hvor stor effekt vil det ha på inflasjonen, produksjonen, kronekursen, boligprisene og lønnsveksten om styringsrenten stiger med ett prosentpoeng? Innlegget ser nærmere på transmisjonsmekanismen for pengepolitikken.
Russland-Ukraina-krisen påvirker oljemarkedene, der prisen på lett råolje, Brent Spot, har steget med nesten 13 prosent den siste måneden, til over 90 dollar fatet. Etter at oljeprisene kollapset tidlig under koronapandemien, som følge av mindre etterspørsel etter drivstoff, har disse blitt mer enn tredoblet. Innlegget drøfter utviklingen i oljemarkedet og mulige effekter på norsk og internasjonal økonomi.
Boligprisveksten i årets første måned var historisk sterk, men drevet av forbigående forhold. Utsiktene til en avdempet boligprisvekst gjennom 2022 har om noe blitt styrket av gjenåpningen av samfunnet og forventninger om en raskere renteoppgang.
Det er mange forhold som påvirker avkastningen på investeringer i ulike aktivaklasser. Etter nær fire tiår med lav og stabil inflasjon, har få investorer erfaring med perioder der inflasjonen øker mye. Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til hvordan denne vil utvikle seg fremover. Innlegget ser nærmere på hvordan høy inflasjon kan påvirke ulike typer investeringer.